Paris-Roubaix Magnus+Bäcksted Andrei+Tchmil Servais+Knaven Thor+Hushovd Procycling.no klassiker dronning monument Roberto+Vacchi

Slik ble det til Helvete i nord

Petter Tenstad
Tips meg

Publisert 10.04.10 11:01

Del på    

Fra fare for utryddelse til en evig framtid

Det er en vanlig misoppfatning at tilnavnet «Helvete i nord» kommer av de
ulidelige fysiske og psykiske belastningene rytterne utsettes for. Sant nok,
rittet er et helvete, men tilnavnet kommer fra noe helt annet.

Etter første verdenskrig dro arrangøren i følge med noen journalister med bil
langs løypa for å se hva som var igjen etter kampene i området. I starten så
det greit ut, fattigdommen og ødeleggelsene var riktignok slående, men det
gikk fint an å sykle der fremdeles. Jo lengre nord de kom, jo verre ble det.
Etter hvert ble likstanken uutholdelig og ødeleggelsene verre. Det hele
endte med følgende beskrivelse i avisen L’Auto:

– Vi kom inn i sentrum av slagmarken. Det finnes ikke et tre, alt er flatt.
Det er ikke en kvadratmeter som ikke er blitt kastet opp ned. Det er
skyttergrav etter skyttergrav. Det eneste som skiller seg ut er korsene med
bånd i blått, hvitt og rødt. Det er et helvete!

Opprinnelig gikk rittet på brostein fordi det var slik veiene var bygd i
området. Rittet gikk ikke på små avsidesliggende strekker med brostein,
langt ut på ett eller annet jordet, slik som vi ser i dag. Hovedveiene var
rett og slett brosteinbelagt, og der syklet de i sin ferd mot velodromen i
Roubaix.

Årsakene til at ordførerne i de små landsbyene kvittet seg med brosteinen var
fordi de var redde for at TV-dekningen av rittet ga dårlig reklame. Når hele
verden fikk se hvor dårlig veiene var i området, mente de at folk ble skremt
fra å gjøre investeringer der.

Rittet ble flyttet østover, uten at det hjalp. Brosteinen forsvant i
rekordfart her også.

– Vi innså at om vi ikke gjorde noe, ville vi bare arrangere noe à la
Paris-Tours. Fremdeles et flott løp, men ikke et unikt løp som
Paris-Roubaix. Det var da vi begynte å lete etter små sideveier som ingen
lenger hadde bruk for, fortalte Alain Bernard til Procycling i 2007.

Allerede på denne tiden hadde Albert Bouvet startet opp Amis de Paris-Roubaix.
En slags interesseorganisasjon for rittet, for å ta vare på den lille
brosteinen som var igjen. Du har sikkert sett han på TV, det er han som
deler ut brosteinen til vinneren.

– Det var da ordførerne begynte å ringe oss fordi de hadde funnet et nytt og
ukjent strekke med brostein, forteller Bernard.

Ting har forandret seg og den største trusselen mot brosteinen i dag er ikke
lokale myndigheter, men klåfingra belgiere.

– Belgierne plukker med seg steinene som suvenirer i hopetall. Det er en
skikkelig hodepine for oss, men jeg er sikker på at Paris-Roubaix er trygt
nå og at det for alltid kommer til å være det rittet det alltid har vært,
avslutter Bernard.

Det som så skjedde var at Lefevere ringte opp til Giorgio Squinzi, sjefen for
sponsoren Mapei, og spurte hvilken rekkefølge han ville ha guttene over mål.
Reaksjonene var sterke. Tafi – som fikk beskjed om å bli nummer tre – hadde
store vanskeligheter med å skjule hva han mente.

– Dette er ikke måten en klassiker skal avgjøres på! Mapei var garantert alle
tre plassene på podiet. Dette er å lure fansen, raste Eddy Merckx i
etterkant.

Kontrasten fra gjørmen i 2001 til den stekende heten som rammet rittet i 2007,
er slående. Rittet fikk en helt annen karakter og alt støvet fra brosteinen
gjorde i likhet med gjørmen i 2001 rittet til et helvete. Stuart O’Grady
vant det året, kanskje ikke tilfeldig siden han kommer fra Australia og
burde være vant med både varme og støv.

– Du vinner ikke Paris-Roubaix i Arbenbergskogen, men det er her gruppa med
vinneren blir dannet.

Historisk sett har det aldri vært noen suksess for oss nordmenn, det stiller
seg annerledes for svenskene. I 2004 vant Magnus Bäckstedt hele greia, etter
å ha spurtslått Tristan Hoffmann, Roger Hammond og Fabian
Cancellara inne på velodromen i Roubaix.

– Det største øyeblikket mitt som sykkelkommentator, har svenskenes mister
Eurosport, Roberto Vacchi, uttalt.

Når har «Kong Magnus» lagt opp og driver sitt eget sykkellag og kaffefirma, så
gjenstår det å se hva vår egen «okse», som også har sitt eget sykkellag, kan
få til.