(procycling.no): – Han er en vinnerskalle, uttalte trener Frederik Mohn om Kristoffer Skjerping foran 2013-sesongen.
Da hadde en 19 år gammel gutt fra Sotra nettopp avsluttet skolegangen og unnagjort en lovende sesong hos Joker Merida. Dog uten etappeseier i beltet:
– Edvald tåler jo å tape, men det gjør ikke Kristoffer, la Mohn til.
Sesongmålet var å vinne U23-fellesstarten i Grimstad. Det klarte han i spurten mot Kristian Dyrnes, Sven Erik Bystrøm og Fridtjof Røinås.
PODKAST: Har du fått med deg siste utgave av Musette?
Året etter slo han ut i full blomst: Andreplass i U23-utgaven av Flandern rundt foran Tiesj Benoot og bak selveste Dylan Groenewegen (Cyclingteam de Rijke), ble fulgt opp av etappeseier fra brudd under Tour de l’Avenir (i feltet bak jaktet blant andre Fernando Gaviria) og tredjeplass under U23-fellesstarten i Ponferrada. Joda, Skjerping levde sammen med blant andre Bystrøm opp til merkelappen «de nye, store fra norsk sykkelsport», og man ble ikke overrasket over at WorldTour-muligheten i Cannondale-Garmin åpnet seg rett i etterkant.
– Det må ha vært 2014-sesongen som står igjen som min aller beste opplevelse, da ting gikk på skinner. U23-VM i Ponferrada med seier til Sven (Erik) og tredjeplass til meg, står nok igjen som det største. Det året var veldig bra. Når det gjelder seirer er det nok sesongen som har vært nå som har vært den beste. Å ta med seg to UCI-seirer var bra, og det var målet jeg hadde satt meg i forkant. Det har vært en bra sesong, sier Kristoffer Skjerping til procycling.no.
– Trist å gi seg nå
Nå er vi også nødt til å spole litt fram i tid, for noen timer i forveien har vi mottatt denne tekstmeldinga fra vestlendingen:
”Hei. Det blir ikke noe satsing neste år. Jeg har virkelig prøvd å få snudd på alle steiner, men det lar seg ikke gjøre. Det er utrolig trist å gi seg nå, spesielt etter en sånn sesong”, lyder meldingen.
Jevnaldrende ryttere, de Skjerping konkurrerte mot for U23-landslaget for fem år tilbake, skal i prinsippet ta fatt på noen av de beste åra i karrieren fra nå og utover. Benoot skal prøve lykken i Team Sunweb, Groenewegen kjører med spurtansvar under Tour de France, Mathieu van der Poel sjonglerer fremdeles overgangen fra cyclocross og terreng til landeveien på mesterlig vis, Fernando Gaviria skal slå tilbake for UAE Team Emirates – og Caleb Ewan, sølvmedaljevinneren fra Ponferrada, fortsetter å sprenge grenser for Lotto Soudal.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TALENTFULL TRIO: Caleb Ewan, Sven Erik Bystrøm og Kristoffer Skjerping fikk med seg medaljene hjem fra U23-VM i Ponferrada. Ewan blir stadig større på den internasjonale sykkelhimmelen, Bystrøm har stabilisert seg på godt WorldTour-nivå, mens hele eventyret nå er ved veis ende for Skjerping. (Photo by Tim de Waele/Corbis via Getty Images)
Les også: Skjerping ferdig i Uno-X
I starten av september, etter ett år i laget og i en alder av 26 år, fikk Skjerping det han opplevde som en meget overraskende beskjed om at han ikke ville få fornyet kontrakten med Uno-X Norwegian Development Team.
Han svarte på aller beste vis på den skuffende avgjørelsen. Han møtte opp til Gylne Gutuer, vant rittet, syklet til skogs – og gråt. Til procycling.no fortalte han at beskjeden gikk ut på at han ’ikke trente nok eller var motivert nok’. Det tok han naturlig nok personlig:
– Det er bra å ha gode folk rundt seg og at noen tar vare på deg når du havner i en slik situasjon. Jeg har holdt på med dette i 15 år og så får jeg beskjed om at det jeg driver med ikke er godt nok. Det går jo løs på stoltheten din. Jeg er nesten glad for at dette skjedde med meg og ikke en som er mer usikker på seg selv. Hvis det samme hadde skjedd med en 19-åring som ikke har like mye støtte rundt seg, og så får man dette i fleisen … Det er jævlig å tenke på, sier Skjerping.
Fikk ikke bli med laget til Belgia
Det skapte rabalder internt i Uno-X-laget da nyheten brøt ut. Skjerping benyttet seg av en intern diskusjonsgruppe for å etterspørre en skikkelig forklaring fra ledelsen for hvorfor han ikke fikk fortsette.
Vestlendingen mente det var like greit at de andre rytterne fikk vite hva som pågikk, mens lagledelsen – etter hans utsagn – mente han burde ha henvendt seg direkte til dem.
Det var sågar motvilje mot at han skulle stille til start under Gylne Gutuer, men Skjerping møtte opp likevel, krevde plassen på laget – og vant. Det ble hans siste opptreden for Uno-X NDT.
– Jeg fikk ikke lov til å kjøre noen flere ritt etter at jeg uttalte meg til dere og TV 2 om kontraktssituasjonen min. Jeg skulle egentlig ha konkurrert i Belgia, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
VANT – OG STAKK: Det var mye følelser da Kristoffer Skjerping vant Gylne Gutuer på «rent sinne». FOTO: Jan Brychta
Sykkelsjef Jens Haugland i Uno-X Norwegian Development Team nøyer seg med å si følgende om laguttaket til Gookse Pijl:
– Det er sportslig ledelse hos oss som til enhver tid tar ut rytterne de mener er riktig for å kjøre løpene som står på vårt program.
– Skjerping forteller oss at dere helst ikke ønsket at han skulle kjøre Gylne Gutuer fordi han i forkant brukte en fellesgruppe for rytterne til å etterspørre en skikkelig forklaring på hvorfor kontrakten hans ikke ble fornyet. Stemmer det?
– Jeg vil ikke kommentere intern kommunikasjon innad i laget via media. Det har jeg vært tydelig på gjennom hele denne prosessen. Han kjørte Gylne Gutuer og vant rittet, så jeg vil si at det gikk bra, sier Haugland.
Forhandlet med dansk lag
I etterkant var det mange som ville kjempe for å redde toppidrettskarrieren hans. Selvsagt familien og gode venner, men blant dem også trønderen Jean Erik Gaundal. Han som fungerer som agent og rådgiver for Sindre Lunke, og har i tillegg rådført andre norske ryttere med ønske om å ta seg ut i profflivet.
– Jeg ble kontaktet av Gaundal. Han spurte meg via en melding: «Trenger du hjelp?». Og det gjorde jeg, jo. Så jeg jobbet tett med ham for å finne en løsning. Vi var i dialog med Riwal Readynez Cycling Team og det så positivt ut, men så raknet det helt på tampen der. Det var flere lag som enten slo seg sammen med andre eller som ble lagt ned, så da var det plutselig veldig mange ryttere på markedet. Det endte opp med at noen av dem havnet foran meg i køen, men det var god dialog og Jean Erik gjorde en kjempejobb, påpeker han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Podkast🎙️: «Skal få se dem i duell mot noen virkelig store stjerner»
Før Riwal-laget konkluderte 2020-rosteren hadde August Jensen, Sondre Holst Enger, James Shaw og totalt fem nederlandske ryttere skrevet under kontrakt med satsingen.
Det siste forsøket gjorde Skjerping unna selv da han forsøkte å få innpass hos enten Team Coop eller Joker Fuel of Norway på den norske kontinentalsokkelen.
– Det er vanskelig for dem så sent på året. Å hoste opp penger for en veteran, sier 26-åringen.
– Du er ikke alene om å stå uten kontrakt som overårig (rytter som har vokst ut av U23-klassen) i Norge denne høsten. Har du noen tanker om hvorfor utviklingen igjen har gått den veien?
– Jeg var jo eldst i ryttergruppa til Uno-X, men jeg føler fremdeles at jeg er ung. Lagene blir satt sammen av yngre og yngre ryttere. Det er litt synd når du er 26 år gammel og føler at de beste åra egentlig skal ligge foran deg. Det er vel fram til du nærmer deg 30 at du presterer på topp. Samtidig skjønner jeg jo at en rytter som er 19 år og som fremdeles bor hjemme hos mamma og pappa er en mindre utgift enn han som bor i et hus og har andre regninger han skal betale. Jeg har forståelse for at man i visse situasjoner velger å spare inn penger der. Det blir også flere og flere talenter å velge imellom og det er vel en tendens at de som kommer opp er enda bedre i ung alder, påpeker han.
– Hadde ikke trodd jeg skulle ende opp på NAV
Samme dag som procycling.no snakker med Skjerping, har han tatt den tunge turen innom NAV-kontoret. Etter totalt åtte sesonger på toppnivå innenfor sykkelsporten, er det på tide å finne ut hva han skal gjøre med resten av livet sitt.
– Tok det litt tid før det gikk opp for deg at det hele nå var over?
– Ja, det har vært en veldig tung prosess. De siste månedene har vært tunge. Jeg fikk beskjed om at det så dårlig ut med tanke på å lande en ny kontrakt. Og ja: Det har vært de tøffeste månedene i livet mitt så langt. Jeg skal ikke si at jeg har hardt noe hardt liv så langt, men jeg har i hvert fall ikke opplevd noe annet som kan sammenliknes med dette.
– Hvordan har det vært å gå ifra kontrakt med Uno-X, som i tillegg er klare for å oppgradere neste sesong – og så plutselig stå igjen på helt bar bakke?
– Det har egentlig vært veldig skremmende. Når jeg ser på det nå i ettertid, burde jeg helt klart ha hatt en plan B. Hvis jeg trodde at det var slik det kom til å ende etter årets sesong, hadde jeg helt klart søkt meg inn på studier og prøvd å få meg en jobb. Plutselig står man igjen uten noen som helst. Det har vært kjempeskremmende.
– Har du noen tanker om hva du kommer til å drive med de neste åra?
– Jeg har vært hos NAV i dag, og det er det vi skal prøve å finne ut av. Jeg håpet kanskje de kunne ha noen lærlingplasser for tømrere, men det er jo slike ting som følger skoleåret. Dersom du tar en slik utdanning på videregående, så går du rett ut i lære etterpå. Det er ikke bare å knipse og så finner man seg en jobb. Hvis jeg kunne ha fått meg fagbrev som tømrer hadde jeg vært kjempefornøyd med det. Det er i hvert fall noe jeg synes er kjekt å drive på med.
– Hvordan opplevdes det for deg å ta turen ned til NAV-kontoret?
– Det er litt spesielt. Det er jo det, sier han.
– Hvis jeg hadde skrudd tida noen måneder tilbake, så hadde jeg ikke trodd jeg skulle ende opp der, allerede nå. Samtidig er det et system som er der for å hjelpe deg. Det er mer skremmende før du har tatt turen ned dit, på en måte. Det er rart hvor fort tingene snur, erkjenner han.
Toppidrettsutøverens dilemma
I Uno-X-leiren er fokus flyttet på årets sesong til den neste. Laget skal struktureres og forsterkes til å møte kravene til UCIs linsensnemd for å bli godkjent som UCI ProTeam. På spørsmål fra procycling.no svarer sykkelsjef Jens Haugland følgende på om Skjerping har noen grunn til å føle seg urettferdig behandlet av sin tidligere arbeidsgiver:
– Som i alle andre krevende situasjoner i en organisasjon er man som leder forplikta til å tenke over hva man kan lære av en slik hendelse, og hvordan man kunne ha gjort det bedre og annerledes for at det blir en bra opplevelse for alle. Jeg har respekt for at han har behov for å ytre seg ytterligere om dette, men selv velger jeg ikke å drive personalbehandling i det offentlige rom.
– Men kunne dere ha gitt ham beskjed om at han ikke var ønsket med videre på et tidligere tidspunkt?
– Nei, det ønsker jeg ikke å kommentere, for da gjør jeg akkurat det (driver personalbehandling i det offentlige rom, vår anm.).
(Artikkelen fortsetter under bildet)
ØNSKER SKJERPING LYKKE TIL VIDERE: Jens Haugland sier han ikke har behov for å kommentere interne diskusjoner fra Uno-X-laget i mediene. FOTO: Jan Brychta, Uno-X Norwegian Development Team.
Etter en høst som i tur og orden har sendt Bjørn Tore Hoem, Andreas Vangstad (begge Joker Fuel of Norway), Skjerping ut i arbeidsledighet, og der både Ole Forfang og Henrik Evensen selv valgte å legge opp, ser man hvor kort vei det kan være mellom himmel og helvete innafor toppidretten.
Det viser også at utøvere på dette nivået helst bør ofre noen tanker rundt hva de skal leve av den dagen den aktive idrettskarrieren karrieren av en eller annen grunn tar slutt.
Tidkrevende og altoppslukende
Kanskje er det enkelt å påpeke at man bør ha flere tanker i hodet samtidig, spesielt med tanke på hvor altoppslukende og tidkrevende det er å legge ned innsatsen som kreves. Det innser også Uno-X-sjefen.
– Er det viktig for utøverne også å ha en plan B slik at – som Skjerping – slipper den tunge turen til NAV i november måned?
– Det er et veldig viktig spørsmål. Det tror jeg er gjeldende innafor toppidretten på mange områder. Det kan dukke opp opplevelser og erfaringer som gir en brå endring i karriereløpet ditt, og det kan være lurt å tenke på hva man skal gjøre om så skjer. Det er en sunn holdning å ha for en toppidrettsutøver. Samtidig ønsker vi at utøveren skal være fullt fokusert på det de holder på med, så det kan være vanskelig å legge opp til et parallelt løp for hva man skal gjøre i tiden etter karriereslutt. Men du finner også de som setter av 10 år og går all inn, og som løser de tingene senere. Det er definitivt ulike tilnærminger ute og går.
– Må betale huslånet mitt
Skjerping var, som han innrømmer selv, dårlig forberedt. For hans del ventet det enda en liten nedtur da han troppet opp på det lokale NAV-kontoret. Her ble han kjapt informert om siden han har fått betalt igjennom stipend som syklist, har man ikke automatisk rett på dagpenger fra etaten.
– Så å tenke at ting «bare ordner seg», er veldig naivt, innser han i dag.
CK Sotra-rytteren som var 18 år da han kastet seg på sykkeleventyret hos Joker Merida (nå Joker Fuel of Norway) sammen med Audun Brekke Fløtten, Daniel Gomnes og Eirik Kaasa Jarlseth høsten 2011, sto åtte år senere uten alternativer som kunne matche hans ambisjonsnivå.
Å satse ut av egen lomme som klubbrytter var ikke aktuelt.
– Det er trist at avslutninga skulle bli sånn. Jeg hadde tenkt å legge opp når jeg var drittlei. Det hadde kommet mer naturlig hvis det skjedde på et punkt der du selv følte at du hadde fått nok. Nå kan det jo være at man sitter igjen og er litt bitter.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
ENHVER RYTTERS DRØM: Kristoffer Skjerping ved lagpresentasjonen foran Japan Cup sammen med blant andre Matti Breschel og Toms Skujins. FOTO: (c) Tim De WaeleKT/Tim De Waele/Corbis via Getty Images)
Han forteller at han sørget for å holde formen ved like et godt stykke utover høsten, men at det dabbet mer og mer av da framtidsutsiktene ble stadig mørkere etter hvert som tida gikk.
– Nå kjører jeg styrketrening to ganger i uka og tar en løpetur innimellom. Så helt råtten er jeg i hvert fall ikke. Jeg er jo fremdeles kjempeglad i å trene.
– Kan du utelukke at vi ser deg tilbake innenfor sykkelsporten eller noen andre idrettsgrener etter dette?
– Jeg har vel egentlig syklet for lenge til at jeg skal bli bra i noe annet. Akkurat nå har jeg lyst til å finne meg noe helt nytt og legge energien 100 prosent rundt det. Jeg får heller trene litt på si. Jeg har ikke studert mens jeg har syklet og en av grunnene til det er at du går inn i det med fullt fokus. Hobbyer og slike ting må komme i andre rekke, hvis ikke kan du ikke satse på idrett. Men nå er det viktigste for meg å komme meg ut i jobb slik at jeg kan betale huslånet mitt, forteller han.
Dermed blir Gylne Gutuer stående igjen som den siste konkurransen han deltok i på toppnivået innenfor sykkelsporten. Et ritt han endte opp med å vinne.
