WEETWOOD HALL LEEDS (procycling.no): Tidsnok til å rekke afternoon tea ved hotellet utenfor Leeds, var det Alexander Kristoff, Sven Erik Bystrøm, Carl Fredrik Hagen og Edvald Boasson Hagen som ankom samlet til Manchester Airport i anledning VM.
I vei gjennom passkontrollen gikk praten om det som venter i Yorkshire, om at det ’i hvert fall er mykt om man kolliderer med sauer’, mens Sven Erik Bystrøms møte med en ferist for tre år tilbake ikke var noe å anbefale.
Det var i det hele tatt en avslappet norsk kontingent som landet. Ved Weetwood Hall møtte de også Amund Grøndal Jansen og Vegard Stake Laengen og kunne erklære laget som fulltallig. Selv det faktum at landeveismodellene til Kristoff og Stake Laengen var forsinket på vei fra Belgia etter siste VM-test i Slovakia, så ikke ut til å stresse duoen som heller slappet av med FIFA og massasje.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
I Slovakia var også vikarierende landslagssjef Stig Kristiansen til stede med sitt Uno-X-mannskap, og han likte det han så av den 32-år gamle VM-garantisten fra Stavanger.
– Det var godt å se Alex i Slovakia. Han er alltid på. Han velter på tempoen der fordi han var overgira i en sving. I de tekniske finalene vant han den ene av dem med to sekunder. Det er jævlig imponerende hvordan han alltid er påskrudd og leverer for lag og sin egen del. Det regnet og haglet og var fire grader, men du hørte ikke et mukk fra den kanten der. Han har en utrolig moral som er beundringsverdig. I tillegg til at han er en veldig god syklist, selvfølgelig, sier Kristiansen til procycling.no.
Drar paralleller til Bergen-forberedelsene
VM-fellesstarten blir et taktisk sjakkspill på høyt nivå, der usikkerhetsmomentene og variablene er så mange, at det er umulig å demme opp for alle mulige strategier og utfall i forkant.
Kapteinshyl dukker sikkert opp fra både øst og vest. Det som vanligvis pleier å være sikkert, er at Kristoff er vårt sikreste kort når det hele skal avgjøres.
Foran VM på hjemmebane i Bergen i 2017 gjorde han en tilnærmet perfekt oppkjøring i etterkant av et ikke like bra Tour de France. Uoppofordret drar Kristoff selv paralleller to år tilbake når procycling.no snakker med ham på britisk jord:
– Kommer du hit med mye selvtillit basert på sesongen så langt?
– Jeg vet at jeg har prestert i slike løp både i år og tidligere sesonger, så jeg har troen på at jeg kan gjøre det igjen. Jeg føler sesongen minner litt om ’17 i Bergen. Jeg kjørte dårlig i Tour de France det året, som jeg også gjorde i år, men jeg føler meg i bra slag nå. Jeg har lagt opp sesongen for å være bra nå. Det ser ut til at jeg har fått det til, men det gjenstår å se på søndag, sier Kristoff og smiler lurt.
Oppkjøringen via Deutschland Tour, GP Fourmies, Brussel Cycling Classic og Slovakia, var veien han så for seg alt i desember, etter at det ble klart at UAE-laget ikke ville bli å se i Tour of Britain.
– Trygg på opplegget
Så gjorde kneproblemene til Fernando Gaviria først at nordmannen kjørte rundt med spurtansvaret i Tour de France før kolombianeren stakk av med vueltabilletten som en stund var forespeilet nordmannen.
Der Mathieu Van der Poel herjet med konkurrentene i Tour of Britain, har både Peter Sagan og Michael Matthews vist fram form i Canada. Philippe Gilberts saftige etappeseirer i vueltan, har også vist at den utrolige 37-åringen melder seg på.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FLERE VEIER TIL VM: Mathieu Van der Poel herjet under Tour of Britain, mens Philippe Gilbert brukte vueltaen som oppkjøring til VM. Det ser ut til at begge deler fungerte ganske så bra. FOTO: Getty Images
Sammen har de kanskje vist at akkurat hvor man gjør unna oppkjøringa ikke har så mye å si, så lenge grunnlaget ligger i bunn og man treffer med de taktiske avgjørelsene underveis i rittene.
Etter seirer og selvtillit i beltet fra både Tyskland og Slovakia, melder Kristoff at han har fått bekreftelsene han trenger i forkant av søndagens kraftprøve over 174 britiske miles (280 kilometer):
– Egentlig er det en oppkjøring jeg føler meg ganske trygg på at fungerer. Jeg har egentlig følt meg ganske bra de siste løpene. Jeg er ganske trygg på at jeg er der jeg skal være, selv om jeg er avhengig av at løpsutviklingen går min vei. Formen er det ikke noe å si på.
Kristiansen om Kristoff: – Leverer nesten bestandig
Sesongen under ett er det seieren fra Gent-Wevelgem som står igjen som det foreløpig høydepunktet.
Tidligere har han smykket seg med både Tour de France-etapper, seier i Flandern rundt og Milano-Sanremo – i tillegg til VM-sølvet fra festplassen i Bergen. En champagnefeiring kun Peter Sagan var i stand til å spolere.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
2019 for øvrig har vært litt som melk og brød etter Kristoffs målestokk. Han leverer varene jevnt og trutt, selv om det er langt imellom de aller største triumfene på WorldTour-nivået.
– Jeg synes han har hatt en god sesong. Det er ikke like mange seirer som i 2015, men du kan ikke måle etter de toppsesongene heller. Han leverer nesten bestandig, påpeker Kristiansen.
Rangerer VM høyest av endagsrittene
Etter 69.-plass i debuten i Australia, har det blitt 8 – 4 – 7 – 2 for Kristoff under mesterskapene han har kjørt siden.
Altså har han ved fire anledninger vært på skuddhold av regnbuetrøya, men har alltid måttet se andre stikke av med den. I 2014 Michal Kwiatkowski. I 2015, 2016 og 2017 – Peter Sagan.
Drømmen lever likevel videre i hvert fall over søndagens fellesstart samt kanskje også mesterskapet i Flandern i 2021.
Kristoff sier følgende om hvor høyt regnbuetrøya henger for ham når det gjelder personlig prestisje:
– Jeg har sølv fra forrige gang jeg var med. VM er det største vil jeg si. Det er større å vinne Tour de France sammenlagt, men som enkeltløp vil jeg VM er det største og større enn for eksempel OL. Det sier seg selv at det blir veldig viktig. Jeg har to monumenter som kommer tett opp mot VM, men det er ikke helt det samme. Du kjører ikke med den drakta i et år eller noe sånt, så det hadde hengt høyest i min karriere.
Norsk landslag i form
Et moment som muligens kan hjelpe 32-åringen enda et par skritt nærmere drømmen er at han denne gangen ankommer mesterskapet med det som ser ut til å være et kompetent og formsterkt, norsk mannskap.
– Jeg synes for eksempel Amund (Grøndahl Jansen) har tatt store skritt i år. Jeg forventer å se ham mot slutten der. Sven Erik (Bystrøm) hang bra med i klassikerne i år. Edvald (Boasson Hagen) er en som alltid kan prestere og har prestert bra i mesterskap før. Carl Fredrik (Hagen) har fått tidenes norske sammenlagtplassering i en Grand Tour, så han har vist storform nå den siste måneden. Det blir spennende å se hva vi får ut at av ham. Vi har et slagkraftig mannskap. Vi skulle så klart helst ha vært 8 mann, men nå har vi ikke kjørt inn nok poeng som nasjon, så da har vi ikke den muligheten, dessverre, sier Kristoff.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
PÅ PLASS: Sven Erik Bystrøm var blant rytterne som hadde utstyret i orden da det norske laget ankom hotellet utenfor Leeds, onsdag ettermiddag. Her sammen med landslagssjef Stig Kristiansen. FOTO: Jarle Fredagsvik, procycling.no
Kristiansen klarer heller ikke i forbifarten å se for seg at han har hatt et bedre mannskap til rådighet noen gang:
– Dette er nok det beste laget, ja. Men ganske god avstand. Vi hadde 9 mann både i Qatar og Bergen. Det var en større sprang fra første til niendemann enn det er mellom første til sjettemann i dag, påpeker landslagssjefen.
– Det er et ganske formidabelt norsk seksmannslag man mønstrer. Med godeste Carl Fredrik fra Spania som er en ny stjerne på himmelen for oss nordmenn. Du har Amund som kommer inn med stormskritt og som fremdeles er veldig ung. Så har du Bystrøm og Stake Laengen som har vært litt lengre i sirkuset og har funnet sin plass litt mer enn de andre. Edvald og Alex trenger egentlig ingen nærmere presentasjon, fortsetter han.
Torsdag la for øvrig det norske laget ut på langkjøring som siste forberedelse foran fellesstarten. Det betyr minst seks timer på sykkelen på de ivrigste, med utvalgte deler av VM-løypa på menyen. Kristoff var innom Yorkshire i forbindelse med 2014-utgaven av Tour de France, som var nær identisk med fellesstartsløypa.
– Jeg vant ikke i Yorkshire, men jeg var i hvert fall med. Jeg husker det var mye liv og ganske harde løyper, sier 32-åringen.
