(procycling.no): Tre uker med ærverdige minner som skriver seg inn i historiebøkene. Tour de France 2014 inneholdt dramaet og spenningen vi håpet på. I tillegg kunne vi for første gang på tre år kunne juble for norsk etappeseier.
Dette husker vi best fra touren 2014 (NB! Listen er ikke rangert).
1. Drømmen som brast på første etappe
Dette skulle bli Mark Cavendish sitt år. Briten skulle virkelig gjøre det på den første etappen med målgang i morens hjemby, og han skulle for første gang sykle i gul grøye – det på hjemmebane.
Men det skulle bli alt annet enn lykke for Omega Pharma-rytteren. På oppløpet i Harrogate ble briten for ivrig, og dro med seg Simon Gerrans i asfalten. Cavendish kom trillende over målstreken med tydelige smerter i sin høyre skulder.
– Jeg er virkelig lei meg, sa Cavendish før den neste etappen. En etappe han aldri fikk sykle.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
2. Folkehavet i England
Her må vi nesten sette ordet over til redaktør Jarle Fredagsvik, som var til stede under tourens første uke:
– Jeg har dekket Tour de France de siste seks årene, og aldri før sett folkemengder som møtte oss i Yorkshire. Det var 250.000 alene i sentrum av Leeds. I ettertid lyder estimatene på 2,5 milioner per etappe i Leeds og Sheffield. En annen ting jeg merket meg var at festen fortsatte med konserter i parken i etterkant av etappene. Der har kanskje også Tour de France-arrangøren selv noe å lære?
På plass i Harrogate ved målgang på første etappen var også statsminister David Cameron og Prins Harry. Synd da at de ble sittende ringside til Cavendishes stygge velt.
3. Den forrykende femteetappen
Etappen som inneholdt alt, var den femte etappen fra Ypres til Arenberg. Ni brosteinspartier gjennom 155,5 kilometer i et skikkelig grisevær som bare forsterket assosiasjonene til Paris-Roubaix. Dette var etappen hvor man både kunne vinne og tape Tour de France.
Og slik ble det. Først måtte den store favoritten, Chris Froome, stå av etter å ha veltet tre ganger i den såpeglatte løypa.
Da var allerede Vincenzo Nibali igang med sin maktdemonstrasjon. I det som var igjen av sammenlagtkandidater i hovedfeltet, satt italieneren sammen med Jurgen Van Den Broeck (Lotto Belisol), Andrew Talansky (Garmin-Sharp) og Haimar Zubeldia (Trek).
Anført av sin løytnant, Jakob Fuglsang, parkerte Nibali sine konkurrenter, og kjørte i mål like bak seirende Lars Boom (Belkin).
4. Alexander Kristoff
…eller Alexander «Den Store» Kristoff, som Christian Paasche i TV 2 utbrøt da vårt norske håp krysset målstreken først på den tolvte etappen til Saint-Étienne.
For etter tre andreplasser gjennom begge sine Tour de France-år, kunne endelig Dyret fra Storhaug juble for sin første etappeseier.
– Det er dette jeg har drømt om, strålte Kristoff like etter målgang.
Og det skulle ikke gå mer enn tre dager før Norge på nytt kunne juble for etappeseier. Med bare 200 meter igjen satt Jack Bauer (Garmin Sharp) alene i front og tråkket forgjeves for sin første etappeseier etter å ha sittet hele dagen i brudd. Alene i hovedfeltet satte Kristoff opp en monsterspurt av de sjeldne, og snøt både Bauer og resten av feltet for seieren.
Begge seirene kom etter voldsomme mageproblemer, som på det verste holdt på å sende nordmannen hjem fra touren.
5. Amerikaneren som rørte en hel verden
Andrew Talansky gråt av glede da han vant Critérium du Dauphiné i år. Det sendte amerikaneren virkelig inn i favorittkampen i Tour de France.
Men på den 11. etappen skulle det hele ta en brutal vending for Garmin-Sharp-rytteren. Etter å ha veltet flere ganger tidligere i rittet, skulle smertene virkelig slå inn denne onsdagen. Da han punkterte etter kort tid på etappen, kom han seg aldri tilbake igjen i hovedfeltet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Så vondt hadde 25-åringen, at han på et tidspunkt sto av sykkelen og aller helst ville bryte. Men etter en solid motivasjonstale fra sportsdirektør, Robbie Hunter, satte Talansky seg tilbake på sykkelsetet.
Her kjempet han mutters alene en intens kamp mot tidslimiten, paradoksalt nok mens lagkameratene satte forrest i hovedfeltet og styrte et voldsomt tempo.
Gråtkvalt takket likevel Talansky sine lagkamerater i målområdet, etter å ha krysset målstreken desidert sist, men likevel innenfor den fryktede tidsgrensen. Amerikaneren sto av rittet før neste etappe.
6. Mannefallet
Sykkelsporten er nådeløs, og hvertfall grand-touren (giroen, touren og vueltaen). Det fikk sykkelfeltet nok en gang erfare i årets tour.
Før den siste etappen til Paris hadde ikke mindre enn 30 ryttere stått av rittet. Riktignok sto 45 ryttere av under 2012-utgaven, men årets utgave huskes spesielt for alle sammenlagtkanonene som måtte bryte.
Som nevnt måtte Chris Froome stå av på den femte etappen, men også hans argeste konkurrent om den gule trøya, Alberto Contador, måtte stå av på den tiende etappen. Spanjolen veltet stygt, men tok det hele med knusende ro og kom seg på sykkelen. Likevel ble det for tøft, og Tinkoff-Saxo-rytteren måtte slukøret sette seg inn i bilen med Bjarne Riis, etter å ha brutt rittet.
Brøt gjorde også andre kraftryttere som nevnte Cavendish og Talansky. Men også verdensmester Rui Costa, Sacha Modolo (begge Lampre), Andy Schelck (Trek Factory), Daniel Navarro (Cofidis), Simon Gerrans (Orica) og Mathias Frank (IAM).
7. Ungdommens krig
Det ble svært lite spenning knyttet til kampen om den gule ledertrøya. Dermed tok to unge franskmenn ansvar, og tilrettela for en fantastisk kamp om Maillot Blanc, den hvite ungdomstrøya.
Romain Bardet (AG2R) og Thibaut Pinot (FDJ), serverte en duell uten sidestykke. På den åttende etappen overtok Michael Kwiatkowski (Omega Pharma) ungdomstrøya fra Peter Sagan (Cannondale) som hadde hatt den helt fra første etappe.
Men bare 14 sekunder bak polske Kwiatkowski, lurte Romain Bardet. Franskmannen gjorde en enorm etappe den tiende dagen til La Planche des Belles Filles. Der overtok 23-åringen den hvite trøya, og sendte Kwiatkowski ned på tredjeplass. På plassen bak Bardet lurte Pinot, og det var her det startet for alvor.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Pinot tok stadig innpå rivalen, og på den 16. etappen, tok 24-åringen inn de nødvendige 16 sekundene da Bardet ble kjørt av på den første pyrenee-etappen.
Avstanden på 1:34 mellom de to, økte til 2:17 etter den 18. etappen, og på den avgjørende tempoen den nest siste dagen, kjørte Pinot langt bedre og trygget avstanden til 3:22.
8. Acclamations français
Fransk jubel! For Pinot og Bardet var en del av hjemmesuksessen under denne utgaven av touren. Ved siden av de to ungguttene, lurte en fransk veteran. Jean-Christophe Peraud (AG2R), syklet sin livs tour og kunne sammen med Pinot juble på pallen i Paris.
For første gang på 30 år har hjemmenasjonen fått to ryttere på pallen. Det har ikke skjedd siden 1984 da Laurent Fignon vant foran Bernard Hinault.
Franskmennene har også seks mann blant de 20 beste i 2014-utgaven. Det har ikke skjedd siden 1991 da åtte ryttere var topp 20. (Mottet, Leblanc, Fignon, Rue, Bernard, Roux, Caritoux og Vichot.)
9. Stoppet for å høre radio
Som nevnt ble den 16. etappen en viktig dag for Thibaut Pinot i kampen om ungdomstrøya. Det som likevel ikke alle visste noe om, var den heroiske innsatsen til lagkamerat, Jérémy Roy.
For mens Pinot var den første i touren til å rykke ifra Nibali i en motbakke, satt Roy lenger fremme i løypa da bruddet han satt i var i ferd med å gå helt inn. Roy stoppet ved en tilskuer som hadde radio, fikk høre Pinot sin maktdemonstrasjon, og ventet i fem minutter før han syklet videre og ble gjenforent med sin kaptein som kom bak ham.
– Det var en tilskuer ved veien med radio. Han sa at Van Garderen og Bardet var kjørt av. Valverde var også vekk. Mens jeg ventet, spurte jeg hvor lenge han hadde vært på ferie. Etterpå kjørte jeg ned utforkjøringen. Det ble en fin dag for oss, smilte Roy til procycling.no etterpå.
10. Den allsidige vinneren
Allerede nå og i framtida vil det bli gjort forsøk på å devaluere Vincenzo Nibalis prestasjoner i årets Tour de France.
Hvorfor det, egentlig?
Det dreier seg om å stille til start, og om å fullføre rittet. Det er ikke Nibalis feil at Movistar velger å kjøre for Alejandro Valverde i touren. Og uhell skjer. Både Chris Froome og Alberto Contador KUNNE ha fulgt Nibali hele veien inn til Paris, men de gjorde ikke det.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
I stedet har vi fått en ny champion. En mann som tidligere har vunnet både Giro d’Italia og vueltaen tidligere. Den åpenbarte mest meritterte Grand Tour-rytteren blant de som kjempet i toppen hele veien inn.
Han har vist at han behersker alle situasjoner og alle situasjoner i årets ritt. Best oppover, blant de aller beste nedover og på brostein.
Seiersmarginen er stor: 7:37 ned til Jean-Christophe Peraud, men heller ikke det er Nibalis feil. Det er de andre som må bli bedre.
La Gazzetta feiret mandag sin «nye konge» med en spesialutgave på gult papir. Vi stiller oss i rekken av gratulanter: Bravo, Vincenzo!
Hva husker du best? Delta i diskusjonen under.