NINOVE (procycling.no): Det er forskjell på folk, som det så fint heter. Det er også store forskjeller på kvinnesyklingen og herresyklingen og dens vilkår, noe som fint illustreres med det koselige B&B-stedet Team Hitec Products-Birk Sport har hatt som base for klassikerne den siste drøye måneden. Med seks rom et stykke ut på den belgiske landsbygda, alle oppkalt etter noen av de berømte brosteinsbakkene i området, har det sin sjarm, selv om det er noe annet enn de store hotellene, strategisk plassert langs motorveiene, som herrene flytter fram og tilbake på.
Søndag er det imidlertid ikke mye forskjell. Både for kvinnene og herrene venter det knalltøffe løyper i Flandern rundt. For damene er det elleve stigninger (som Muur Van Geraardsbergen, Oude Kwaremont, Paterberg) og fem brosteinsparti som er fordelt på de 151 kilometerne.
– Jeg tipper Flandern kommer til å være sånn som det alltid har vært, og det er kanskje det rittet som er veldig likt både for herrene og for damene. Det er litt samme scenario som spilles ut. Det er en veldig liten gruppe som kommer av gårde, og så er det en litt større en som jakter bak eller flere små grupper, sier Susanne Andersen til procycling.no.
– Jeg gleder meg veldig. På samme måte som for guttene, så er det jo et av de største rittene for vår del. Det er like prestisjefylt ritt, og ett av de absolutt hardeste. Vi syklet gjennom løypa i går, og det er ei beintøff løype. Det er det hardeste Belgia har å by på tror jeg, sier Line Marie Gulliksen, som får debuten sin i rittet.
– Det her er så hardt det blir tror jeg.Vi har kjørt oss oppover sakte, men sikkert de siste rittene, sier 27-åringen, som sykler sin første hele sesong for det norske laget, etter at hun kom inn i fjor høst.
God bekreftelse i Dwars door Vlaanderen
Som relativt fersk på akkurat dette nivået har Gulliksen allerede rukket å bli en relativt fast brikke i klassikerlaget til Hitec, hvor Vita Heine og Susanne Andersen har selvskrevne roller.
Etter en noe treg sesongstart, hvor velt og punkteringer har ødelagt en del, har pilene startet å peke i riktig retning igjen i de siste rittene. Riktignok var det Thea Thorsens stygge velt som stjal overskriftene, men en 15. plass i Driedaagse Brugge-De Panne var en foreløpig årsbeste for Andersen.
Det fulgte hun opp på onsdag, hvor hun snek seg inn blant de ti beste for første gang i sesongen i Dwars door Vlaanderen.
ONSDAG: Susanne Andersen, lengst til høyre i bildet, tar spurten om niendeplassen i hovedfeltet under onsdagens Dwars door Vlaanderen. Foto: Luc Claessen/Getty Images.
– Jeg var jo ikke så fornøyd med De Panne egentlig. For jeg følte ikke jeg klarte å posisjonere meg ordentlig. Jeg hadde ikke den kampen helt inne. Mens nå i Dwars så var ikke kampen så hard, så da var det litt lettere å være der framme. Det var i hvert fall deilig å se at jeg kunne slå noen av de som har gjort det bra i spurtene til nå. Så det hjalp litt på å gjøre meg litt mer avslappet. Så vet jeg at spurten min sitter, sier 19-åringen.
I spurten i hovedfeltet var hun best, og tok niendeplassen foran blant andre Chloe Hosking og tidligere verdensmester Amalie Dideriksen.
– Du tar med deg det inn mot Flandern?
– Ja. Det jeg bestemte meg for i Dwars var at jeg skulle ligge foran uansett. Jeg skulle ikke være noe dårligere enn topp 20. Jeg var «på» hele rittet, og det er litt sånn jeg må være i Flandern også. De første 60 kilometerne er ikke så viktig, men derfra må du begynne å tenke på at du må ligge topp 20. Hvis ikke så blir det fort tungt bak. Så jeg vet jeg jo at posisjonen er alt i sånne ritt.
Frykter Kanarieberg og Oude Kwaremont
I fjor hemmet en kneskade stjerneskuddet mye i sesongoppkjøringen, og sørget for at hun var et stykke unna toppformen da hun fikk debuten sin i Flandern rundt. Dermed endte det opp med DNF den gang, mens Heine kom inn som beste norske på en 46. plass.
Dermed er hun litt undrende til hva som venter henne i selve finalen av rittet, selv om de tre norske rytterne rekognoserte løypa tidligere denne uka. Både Gulliksen og Andersen nevner Kanarieberg (stigning nummer åtte av elleve) og Oude Kwaremont (nummer ti av elleve) som to av de tøffeste utfordringene i rittet.
– For all del, resten kommer til å bli hardt, men jeg føler det er de to som er de mest avgjørende stedene for meg og der jeg kommer til å slite mest. Jeg er ikke så god på flat brostein, men de kommer såpass tidlig at det kommer ikke til å kjøres så hardt at det blir en mindre gruppe enn 50. Der føler jeg meg ganske selvsikker på at jeg bør sitte. Det er de bakkene litt senere som blir den største utfordringen, sier Andersen.
RECON: Line Marie Gulliksen, Susanne Andersen og Vita Heine i godt driv under rekognoseringsturen av damenes løype. Foto: Carl Fredrik Heine
For den regjerende norgesmesteren, er det posisjoneringen hun ser på den tøffeste utfordringen.
– Sånn personlig blir jeg fornøyd om jeg klarer å posisjonere meg og gjøre riktige valg. Om jeg så blir kjørt av i bakken fordi jeg ikke er sterk nok da skal jeg være fornøyd. Det var det som skjedde med meg i fjor. Det er vanskelig å vite etterpå hvor langt man hadde kommet. I én av de siste bakkene der så mistet jeg konsentrasjonen og gikk inn i bakken som én av de siste. Da splittet det seg og etterpå sitter man gruppe to eller tre. Og så kan man lure på hvor langt man hadde klart å komme om man gjorde de riktige valgene. Jeg blir fornøyd om jeg gjør de riktige valgene underveis, sier Heine.
– Hvor vanskelig er det å være påskrudd i et sånt ritt der det er mye som skjer hele tiden?
– Det de beste gjør er at de vet hvor de skal skru seg på. Det kan være vanskelig å være på i fire timer. Å vite hvor man skal være på. Så er det litt lettere for noen enn for andre. Det avhenger av hvilken mentalitet man har, hvilken erfaring man har og sånt. Så hjelper det selvfølgelig å være sterk. Er man veldig sterk så er det litt lettere å posisjonere seg.
– Må ha årets beste dag
Posisjonering blir også viktig om de skal nå målene sine i rittet. Begge har de et ønske om å være med om det på ny blir en større gruppe samlet mot mål, slik tilfellet var i fjor da Coryn Rivera tok seieren fra en gruppe på snaut 20 ryttere.
– Jeg har jo sagt at jeg har lyst til å sitte der om det blir en større gruppe. Det kommer jo ikke til å være 30 stykk som kommer til mål, men det er et greit mål å sette seg. At man vil være blant en gruppe på 30. Det er så vanskelig å si for jeg har ikke fått fullført det før. Så har jeg ikke vært i veldig god form nå i starten, men så har det begynt å gå oppover og jeg følte det var gode takter i Dwars og bakkene der. Det er jo et hårete mål, men hvis det er en gruppe på 20 så kan jeg si at jeg har lyst til å sitte i den, sier Andersen.
Fra tester i alle rogalendingers favorittbakke, Aspervika, vet hun at hun sykler bedre nå enn hva hun gjorde i forkant av VM (hvor hun kjørte inn til en åttendeplass).
– Så jeg er i ganske bra form sånn sett. Jeg er sterk, så er jeg nødt til å ha en veldig bra dag for å gjøre det bra.
– Alle er vel nødt til det?
– Ja, det er som de sier. Du må ha årets beste dag for å vinne et sånt ritt, og da må du være én av de sterkeste fra før. Så det er litt vanskelig å si hva man kan håpe på egentlig.
