(procycling.no): Lørdag stiller Truls Korsæth til start i det vakre Strade Bianche, nær Siena i Toscana. Rittet er verdenskjent for bruken av kritthvite gruspartier, og blir i år en svært utmattende prøvelse:
– Det er meldt en del regn, og jeg tror det blir skikkelig heftig. Jeg er litt spent på hvordan det blir i morgen med all snøen. Om de brøyter veiene, eller hva de finner på, sier Truls Korsæth til procycling.no.
Selv om det finnes brostein også under Strade Bianche, er det i all hovedsak de kommende rittene i Belgia og Nord-Frankrike som skal presse rytterne på det ytterste på gamle bondeveier i langt dårligere stand enn det som venter i Strade Bianche.
Som en del av treningsmiljøet rundt Høgskolen i Innlandet (Lillehammer og Hedmark) nyter Astana-proffen godt av fasilitetene og forskningen ved høgskolen.
Som et ledd i oppkjøringen til fjorårets brosteinsklassikere tok han i bruk et nytt hjelpemiddel. En Wahoo Kickr-rulle blir stroppet til en vibrasjonsplattform og deretter justerer man frekvens etter underlaget man ønsker i stimulere.
Testet ut i vidt forskjellige idretter
Terrengmiljøet på Lillehammer var blant utøverne som tok i bruk nyvinningen først. Faktisk så tidlig som sommeren 2016.
Petter Fagerhaug er blant utøverne som har benyttet den med suksess, og har uttalt til terrengsykkel.no at han føler «han får mer punch».
(Artikkelen fortsetter under bildene)
Metoden er utviklet av forsker Bent Rønnestad ved Seksjon for Idrettsvitenskap. Den er testet ut på vidt forskjellige idretter, blant annet stykreløft, løping, ishockey og fotball.
– Vibrasjonsplattformene ser ut til å ha best effekt på utøvere som er sterke og eksplosive i utgangspunktet, har Rønnestad uttalt til terrengsykkel.no.
Paris-Roubaix på rulla
Sterk og eksplosiv er to merkelapper som passer 24 år gamle Korsæth bra. Lillehamringen benyttet seg flittig av vibrasjonsplattform under rulla i sesongoppkjøringen i fjor.
Det var spesielt brosteinsklassikerne han ønsket å simulere. En vanlig økt besto av fire timer på landeveien, før han gikk direkte over til rulla og avsluttet med to og en halv time innendørs.
– Jeg har simulert hele Paris-Roubaix i realtid. Jeg har satt opp en tidsplan som tar utgangspunkt i 45 kilometer i timen, og lagt brosteinspartiene inn etter hvert som de dukker opp i andre halvdel av rittet, sier Korsæth.
Han debuterte i den franske brosteinsdronningen i fjor, og selv om følgebiler, tilskuere, gjørme, støv, møkk og stress er vanskelig å gjenskape fra rulla, er han imponert over virkemiddelet han har til rådighet.
– Det er en veldig rittspesifikk treningsøkt. Det er knallhardt. En krevende treningsøkt, så det må planlegges litt. Jeg hadde min siste i januar, men jeg hadde god nytte av det i fjor.
– På hvilken måte?
– Det høres kanskje litt teit ut, men da jeg stilte til start foran Paris-Roubaix for første gang, så følte jeg meg litt trygg på det jeg skulle begi meg ut på. Jeg hadde gjennomført så mange økter i forkant av jeg følte at jeg fysiologisk sett var klar for oppgaven. Det vil alltid være annerledes å sitte der med stress og gjørme opp til øra, men dette er kanskje det nærmeste man kommer. Jeg tror ikke det er så veldig mange i Europa som har mulighet til å prøve dette, heller – så jeg er veldig takknemlig overfor miljøet på Lillehammer som får teste ut dette, sier han.
Har dominert de siste rittene
Astana-laget har åpnet sesongen forrykende og har vært toneangivende via Dubai Tour og Tour of Oman, og videre gjennom brosteinsåpningen med Het Nieuwsblad og Kuurne-Brussel-Kuurne forrige helg.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Laget har åpenbart tro på sin eneste nordmann i flere av de mest krevende endagsrittene, og førsteårsproffen fikk smake på Strade Bianche, Milano-Sanremo og Paris-Roubaix alt i fjor.
– Han angriper nå sin andre sesong blant proffene. Han er nødt til å sette fotavtrykk etter seg og sørge for å få en god 2018-sesong, sier sportsdirektør Lars Michaelsen i Astana til procycling.no.
– Han har karakteristikker som gjør ham godt egnet til brosteinsklassikerne.
– Ja, jeg prøver å dytte ham i riktig retning foran Paris-Roubaix. Men det dreier seg ikke bare om styrke. Hvis det bare handlet om treningsdata og kraft, så hadde det vært greit. Men det er også andre utfordringer, sier dansken og tenker på posisjonering og å lære seg de belgiske småveiene og deres finurligheter.
– Truls er klar over hva arbeidsutgavene hans går ut på. Det er fortsatt ting å lære, for man lærer seg vanligvis ikke proffenes håndverk i løpet av kun én sesong. Han gjør fortsatt noen feil, men han har viljen til å bli enda bedre og det er veldig viktig.
– Noe unikt som ikke ligner noe annet vi sykler
Mens Magnus Cort og Michael Valgren reiser ned til søndagens åpning i Paris-Nice, har Korsæth fått påfyll av italienere foran lørdagens grusklassiker.
Aleksei Lutsenko og Oscar Gatto er med videre fra Belgia, mens laget for øvrig kompletteres av Moreno Moser, Dario Cataldo, Davide Villella og Andrei Grivko.
– Både Lutsenko og Gatto tror jeg kan være gode kort her i morgen, sier nordmannen.
– Hvilke tanker gjør du deg om de ytre faktorene?
– Det var allerede et tøft løp i fjor, og det blir helt sikkert tøffere i år. For en nordmann ligger det ikke så veldig mye snø her, men det er kanskje litt i grenseland for gjennomføring av rittet. Det blir spennende å se hvordan det ser ut i morgen.
– I din første opptreden i Strade Bianche var du en del av TV-bruddet. Hvordan var den opplevelsen?
– Det er et av rittene jeg husker aller best fra i fjor. Strade Bianche er noe helt spesielt. Noe unikt som ikke ligner på noe annet vi sykler. Jeg satt også i bruddet. Det var en fin greie, det. Jeg skal prøve å komme med i bruddet i morgen, også, lover han.
PS: Truls Korsæth satt for øvrig også i brudd under Kuurne-Brussel-Kuurne sist helg. Etter at blant andre Greg Van Avermaet og Sep Vanmarcke angrep oppover Oude Kwaremont, satt han plutselig midt oppe i finalen av rittet. Under Strade Bianche-debuten i fjor endte lillehamringen for øvrig på 20.-plass, drøye 8 minutter bak vinner Michal Kwiatkowski.