(procycling.no): I helgen ruller Norgescupen videre og det er Ottestad IL som står som arrangør. Dermed går turen til Stange, hvor et ritt litt utenom det vanlige venter rytterne. Gylne Gutuer er nemlig et helt unikt rittkonsept på norsk jord og på vei til å bli en ekte klassiker.
– Hva er Gylne Gutuer?
– Det er et landeveisritt som er forankret i, og viser fram kulturlandskapet i Stange/Ottestad-området på Hedmarken. Ideen til rittets konsept kom på en gårdsferie i Toscana [med landeveissykkel] i 2010: «Vi har jo slike grusveier hjemme, la oss prøve å sykle landeveissykkel på dem», forteller rittets ildsjel, Kjetil Haaland, til procycling.no.
Dermed var prosessen i gang. Senere den sommeren la Haaland ut på Stanges grusveier og det var liten tvil om at det måtte bli ritt av dette.
– I 2011 lagde vi et lite klubbritt som brukte to gutuer, og glisbredden gjorde at det ble klubbritt på gutuer i 2012 også, da med en 50 kilometer lang løype med 6-7 seksjoner. Da visste vi at vi hadde noe unikt på gang, så vi terminfestet det som turritt i 2013. Da kom vel halvparten av de 40 startende til mål. Forbundet fattet interesse: om vi ville kjøre Gylne Gutuer som Rankingritt? Det gjorde vi i 2014. Det ga veldig mange brede glis, og sykkelforbundet ba oss oppgradere til NC-status i 2015.
Hva er gutuer, lurer du kanskje?
Rittets navn er også med på å gi en ekte klassikerfølelse. Smak på det: Gylne Gutuer. Men betyr egentlig gutuer?
– Jeg har oversatt Strade Bianche (Hvite Veier) til hedmarksk, egentlig, forteller Haaland.
Han forteller at i Stanges vestbygd er det en «tempostripe» som sykles ut-og-tilbake, som ble gitt navnet Vestbygdas Gylne Mil.
– «Gylne» hinter til modne åkre og det heroiske. Mange, men ikke alle grusveiene i området heter gutua. Gutu er dialekt for gate. Det er flere positive ting ved det navnet: heroisk, dialektord, bokstavrim og 2+3 stavelser. Det klinger godt og ser bra ut på papiret.
– Jeg ser jo ut som en proff!
I fjorårets ritt, som var den først NC-utgaven, stjal Joker-Byggtorget showet og tok de fire første plassene. I år stiller de fullt lag (seks mann), og de andre kontinentallagene stiller også mannsterke.
– Hvordan har ryttere og forbundet tatt i mot rittet?
– Jeg har ikke hørt om noen som ikke elsker dette rittet. «Se på beina mine», sa en rytter som måtte bryte for et par år siden, «jeg ser jo ut som en proff!», minnes Haaland.
SPEKTAKULÆRT: Kjetil Haaland forteller at rytterne setter pris på et hardt ritt. FOTO: Eivind Flensborg.
– Forbundet liker konseptet fordi det har dette klassikeraktige over seg. Man finner mye Strade Bianche i det på grunn av grusen, en god del Flandern på grunn av alle hjørnene, overgangene mellom bred vei og smal vei, og posisjonskampen, og litt Amstel fordi det begynner rett på. Traseen vi bruker nå har første gutu ved kilometer 3.
Haaland forteller videre at rytterne liker rittet fordi det er hardt, og at de føler de sykler klassisk sykkelritt. I stedet for å legge rittet med start og målgang ved en næringspark eller idrettsanlegg, har de valgt en noe mer jovial tilnærming.
– De liker at start/mål ikke er forlagt til et industrtiområde langt uti huttiheita, men det hyggelige lille sentrumet i Stange.
Klassikerskjegget i postkassa
Haaland forteller om svært mye «goodwill» omkring rittet. De lokale bøndene, som hovedsakelig er næringslivet i kommunen, ser måten rittet fremmer området på. Rittet jobber også tettere og tettere med organisasjonen Stange Vestbygd, som jobber med å «Øke verdiskapingen og næringsutviklingen basert på kulturminner og kulturmiljøer i Stange Vestbygd», blant annet.
Rittet har med andre ord blitt godt mottatt av de lokale tilhørerne.
– Det blir hagefest i Bilit-krysset ved inngangen til første Gutu i år, den beryktede Klassikerskjegget i postkassa, hvor det ble målt 65 kilometer i timen i fjor.
– Apropos, Klassikerskjegget i postkassa?
Som seg hør og bør har rittet i ekte klassikerstil navngitt de forskjellige gruspartiene. Den 28 kilometer lange løypen inneholder seks gruspartier.
(artikkelen fortsetter under bildet)
GUTU: En «gutu» er betegnelsen på et grusparti. FOTO: Eivind Flensborg.
– Klassikerskjegget kommer fra den klassikerskjegghypen som var i fjor. Det er et postkassestativ ved inngangen ved Bilit, og klarer du ikke svingen, vel, så…
Et annet grusparti, Croonergutua, er faktisk inspirert den sykkelfrelste skuespilleren Anders Baasmo Christiansen.
– Han er hobbystorbandvokalist og ivrig syklist. Han fikk hammern så det sang på Hornesvingen, som veien egentlig heter, for 3-4 år siden. Da døpte hans svoger og jeg seksjonen Croonergutua prompte. Jeg tror Anders er litt stolt.
Baasmo Christiansen har ikke vært tilstede og sett på noen av utgavene, ut ifra hva Haaland vet.
– Klassikeremner
Rittet avvikles søndag, mens rytterne også får bryne seg på gateritt i Hamar lørdag, mens 2. pinsedag er det tempo. I tillegg til junior- og seniorklassene, skal også masterne få bryne seg på Gylne Gutuer.
– Hva er det som definerer rytteren som vinner rittet?
– Vedkommende er en rouleur. Kjørestyrke. Plasseringsevne. De er klassikeremner.
Han har også klare føringer for hvilket utstyr man bør bruke, når man skal bryne seg på gutuene.
– Det er et humpete ritt. Asfalten er fin, men grusveiene hullete. Og tildels ny-teleløste. 25-28 millimeter dekk, helst slike som heter 4season, Pavé eller Arenberg. Og flaskestativer må holde fast. I fjor var det rene flaskeoppskytningen på første seksjon. Det burde være unødvendig å utsette sine medryttere for slik fare.
Til slutt kan vi informere om at det i menn senior var 150 startende i fjor og 38 fullførende. Klassikertall.
procycling.nos favoritter:
Kvinner senior: Katrine Aalerud, Vibeke Dybwad, Stine Borgli, Tone Hatteland Lima.
Menn senior: Trond Håkon Trondsen, Tobias Foss, Anders Skaarseth.
