(procycling.no): André Greipel forsøkte å sette alle mann til pumpene, men det var likevel kun John Degenkolb som havnet på rett side av splitten under VM i Doha.
– Vi forsøkte alt vi kunne for å tette luka, men det var nytteløst. Spesielt siden Belgia og Italia hadde åtte mann som ga full gass og holdt oss på avstand. Vi hadde en realistisk mulighet til å ta en plass på podiet, men vi var ikke nøye nok på avgjørende punktene, skrev Greipel på Facebook etter hjemturen fra Qatar.
Degenkolb punkterte, og forsøkte å hjelpe til sammen med Marcel Kittel for å kjøre inn gruppa til Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff på de avsluttende rundene.
Det lyktes aldri, og en av grunnene til det var at tempomaskinen Tony Martin satt i gruppa bak Greipel & Co. igjen.
Skylder på forbundet
Etter at både Degenkolb og Kittel sto av etter å jobbet hardt for kapteinen sin, endte Greipel opp med en skuffende 42.-plass.
I etterkant har han gitt det tyske forbundet på kollapsen.
En av tingene han er kritisk til, er avgjørelsen med å vente helt til slutten av september med å offentliggjøre det tyske troppen.
– Det var først og fremst urettferdig for Marcel og meg, måten vi ble behandlet på av det tyske forbundet foran dette rittet. De spilte et mentalt spill med oss. Marcel og meg var ikke oss selv i oppkjøringen til VM. I fjor sa de at det lå for Degenkolb og denne gangen for meg. Jeg trodde på det, men det endte bare opp med at jeg brukte mye energi på å vise at jeg var en verdig kaptein på laget, sier Greipel som blant annet kjørte maks i Eneco Tour før den endelige troppen var tatt ut, sier den tyske veteranen til Het Nieuwsblad.
– Viste seg som lagspillere
Til tross for en sportslig fiasko, sier Greipel seg fornøyd med hjelpe han fikk fra lagkameratene underveis.
– Marcel og John beviste at de er lagspillere. De ofret egne muligheter for meg, og det setter jeg pris på. Jeg respekterer alle lagkameratene mine for jobben de har lagt ned, skriver Greipel på Facebook.
Men forbundet er han altså ikke like feststemt overfor.
– Jeg vet bedre nå. Jeg skulle ha gjort ting på måten jeg alltid gjør for nå endte det hele opp med å bli bortkastet. Vårt eget forbund er ansvarlige for mange dårlige resultater i september. Jeg vet at jeg hadde bedre spurter i beina mine enn dette, sier han og fortsetter:
– Det var en katastrofe. For forbundet og for alle andre. Men jeg har altså lært av dette. Hva er det man sier? Men to bikkjer slåss om et bein, så er det den tredje som løper unna med det, avslutter Greipel.
