ARVTAGERNE: Alexander Kristoff har sammen med Edvald Boasson Hagen gjort at det ikke ble noe tomrom etter at Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen ga seg. Fremdeles er karriereslutt en god del år frem i tid for de to, men fremtiden til norsk sykkelsport ser også lys ut med ryttere som Amund Grøndahl Jansen og Sven Erik Bystrøm. FOTO: © Tim De Waele

En ny generasjon norske brosteinskrigere

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 9.04.18 15:40

Del på    

KOMMENTAR: 16.-, 27.-, og 33.-plass gir ikke store overskrifter, men det gir håp for framtida.

ROUBAIX (procycling.no): Mellom seg har de fremdeles ingen proffseirer, men søndag viste Amund Grøndahl Jansen, Truls Korsæth og Sven Erik Bystrøm at deres tid for å skinne på brosteinen er i anmarsj.

Siden Bystrøm ble fulltidsproff i 2015 tok det merkelig nok fire hele sesonger før han fikk debutere i Paris-Roubaix. Det må i all hovedsak skader ta skylda for.

Totalt har han seks opptredener i monumentene, alle som rekkekamerat og Alexander Kristoffs trofaste hjelper.

Når haugesunderen blir innlemmet i rosen etter brosteinsdronningen, er nok han den som kommer enklest til matfatet av det tre. Jeg har all respekt for ryttere som kjemper seg med i bruddet i et så stort ritt, men å gå i forveien sammenliknet med å duellere side ved side med de store kanonene over Arenberg, Sars-et-Rosières og Bersée er to litt forskjellige ting.

Noe ubemerket har 26-åringen fått sitt gjennombrudd i klassikerne denne sesongen. Det skjedde før han i det hele tatt satt i bruddet mot Roubaix.

Bystrøm satt med den store gruppa der Magnus Cort vant spurten om 14.-plassen inn under Dwars door Vlaanderen. På en dag da UAE-kompisene Kristoff, Ben Swift og Marco Marcato alle presterte noen hakk dårligere.

Utfordringen hans er at han uselvisk alltid jobber for lagets beste. Det er den tidligere Team Øster Hus-Ridley-rytterens (nå Team Coop) velsignelse og forbannelse. På det ene siden gir det deg jobb i WorldTouren, men å bryte ut av «snill gutt»-konseptet og kjøre inn resultater på egenhånd, er ingen enkel øvelse.

Minuttene som nøytraliserer norske håp

Bystrøm fortalte meg i går at han jo visste at han etter hvert ville få besøk av forhåndsfavorittene på sin ferd mot Roubaix.

Med 47 kilometer igjen – på Mons-en-Pévèle – måtte Bystrøm slippe gruppa bestående av Silvian Dillier (AG2R), Jelle Wallays (Lotto-Soudal) og han som til slutt sto igjen som vinneren: Ursterke Peter Sagan.

Det skjedde drøye mila etter at slovaken innfridde Bystrøms forhåndsprofeti ved å støte seg opp fra gruppa med en god del av de andre forhåndsfavorittene.

Les også: Da Sagan kom opp til Bystrøm, sa beina stopp

Disse skjebnesvangre minuttene mens bruddet og forfølgergruppa bak enten var underveis på Mons-en-Pévelè-seksjonen, eller i ferd med å posisjonere seg foran den – vil for all tid stå igjen som punktet som knuste norske sykkelhjerter på tradisjonsrike, franske sykkelsøndagen.

Bystrøm slapp bruddet, Terpstra vinglet med sykkelen, Tony Martin reagerte overilt kraftig og tok med seg Alexander Kristoff i fallet, mens Truls Engen Korsæth og Edvald Boasson Hagen bremset kraftig ned for ikke å lide samme skjebne som Stavangers største syklist gjennom tidene.

Så brutalt er Paris-Roubaix, og så enkelt er det å bli skjøvet vekk fra avisenes forsider og knapt omtalt i notisspaltene.

SKJEBNESVANGERT: Alexander Kristoff går i bakken like før Mons-en-Pévèle, og velten hindrer både Edvald Boasson Hagen og Truls Korsæth såpass mye at de ikke får kontakt igjen med gruppa. Skjermdump: Eurosport Player

Ser aldri teten igjen

Inntil den tid håper jeg TV-seerne koste seg med det de fikk se av de norske gladiatorene innen den tid.

Truls Korsæth og Amund Grøndahl Jansen havnet bakpå i etterkant av sektor 29, altså den første brosteinsutfordringen ved Troisvilles, og kjørte seg opp igjen i god tid før passeringen av Arenbergskogen.

I påvente av Mons-en-Pévèle ser det svært lovende ut sett med norske øyne. 36 mann sitter i gruppa når Terpstra/Martin-manøveren utilsiktet bidrar til å skrelle av gruppa ytterligere.

I kjøret som venter over brosteinspartiet er verken Boasson Hagen eller Korsæth i posisjon til å henge med. De ser aldri gruppa de først satt i igjen.

Grøndahl Jansen kriger i favorittgruppa

Selv om den norske trioen (Kristoff medregnet) satt rimelig greit plassert, fikk den fjerde nordmannen (Grøndahl Jansen) belønning for å sitte enda bedre.

Han leder gruppa inn på Mons-en-Pévèle og er med å kjøre når Terpstra går til for andre gang. Fartsøkningen reduserer gruppa til åtte mann.

Når Marcus Burghardt ikke evner å svare på Terpstra andre angrep, er det også midlertidig slutt på kreftene for Grøndahl Jansen.

Nederlenderen får med seg Sep Vanmarcke, Bert de Backer, Greg Van Avermaet og Philippe Gilbert. Det er altså rimelig tunge klassikernavn 24-åringen fra Romerike er oppe mot.

Med 40 kilometer igjen og med TV-kameraer som i all hovedsak fokuserer på Peter Sagan og sekundene og minuttene ned til Van Avermaet, Stuyven, Terpstra, Vanmarcke, Van Aert, Debuscchere og Phinney, skal jeg ikke gå igjen alt kronologisk etter dette.

Inne på velodromen i Roubaix møter jeg en litt selvkritisk Grøndahl Jansen som påpeker at han hadde muligheten til å henge seg på både over Mons-en-Pévèle og da Oliver Naesen tok et annet brosteinsparti i bruk for å kjøre seg opp i gruppa foran seg.

LANGT FREMME: Amund Grøndahl Jansen følger etter en Quick-Step-duo, anført av Niki Terpstra. Like bak ham kommer også Truls Korsæth inn i svingen. Foto: EPA/ETIENNE LAURENT

Den nye generasjonen

Som andreårs sykkelproff og Roubaix-farer trenger han absolutt ikke å være for hard mot seg selv.

Selvsagt er det surt der og da. En 16.-plass fra Roubaix er likevel noe man kan ta med seg videre gjennom hele sykkelkarrieren.

Les mer: – Jeg var litt feig

Kurt Asle Arvesen har en 15.-plass som sin beste plassering her. Gabriel Rasch kunne gjort det store her i 2011, men ble kommandert tilbake til lagkaptein Thor Hushovds gruppe godt inne i finalen og ble til slutt 23.

Selv Alexander Kristoff – med hans avslutteregenskaper – har kun en 9.-plass og en 10.-plass å se tilbake på i akkurat dette rittet.

At Hushovd, Boasson Hagen og Kristoff alle har prestert bedre, skulle egentlig også bare mangle.

Det positive er at herrene Grøndahl Jansen (24), Korsæth (24) og Bystrøm (26) viser at det vil komme gode, norske brosteinsprestasjoner også i framtida -selv etter at Boasson Hagen og Kristoff er nærme veis ende i sine egne karrierer.

Framgangen til denne trioen viser også hvor tøft det faktisk er å etablere seg som WorldTour-rytter under klassikerne i den internasjonale sykkelsporten.

I norsk målestokk var det naturstridig da vidunderbarnet Edvald Boasson Hagen gikk fram og vant Gent-Wevelgem som 21-åring.

Amund, Truls og Sven Erik viser oss «vanlig dødelige» at det likevel er mulig å komme seg opp og fram, selv i en av verdens aller mest krevende idrettsgrener, selv om det bare er tuftet på steinhard jobbing og å karre seg enda litt nærmere egne målsettinger år for år.

Også den djerve hjelperytteren kommer til å kjøre inn et stort resultat fra tid til annen. Det er én av tingene Kurt Asle Arvesens karriere lærte oss.

For noen av disse kan det bli enda mer. Grøndahl Jansen opptrer som en kaptein allerede, og både Bystrøm og Korsæth har kvalitetene som trengs for å registrere seg i proffseierprotokollen senere i karrieren.

Jarle Fredagsvik, redaktør procycling.no

Tagget med: , , , , , , ,

Les også disse