(procycling.no): Mark Cavendish og Marcel Kittel har abdisert. Men frykt ikke. Det finnes fremdeles et kobbel av spurtere som vil knive om posisjonen på toppen av tronen. De samme rytterne vil trolig skape hodebry for norske sykkelfans de neste tre ukene.
For på de etappene som Alexander Kristoff håper å vinne vil han trolig måtte slå minst én av de fire store i spurtfeltet i årets Tour de France. De er som regel raskere enn Kristoff, de får som regel bedre hjelp fra sine respektive lag enn Kristoff får og de er alle yngre enn Norges 32 år gamle spurthåp.
Dette er de beste spurterne i Tour de France 2019.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
DOBBEL I FJOR: Dylan Groenewegen vant to etapper på rappen i 2018. FOTO: Tim de Waele/Getty Images
Dylan Groenewegen – Jumbo-Visma
26 år – 3 etappeseirer i Tour de France
Han er kanskje verdens raskeste mann på to hjul. Når Dylan Groenewegen starter spurten sin virker det som om han akselerer hele veien til målstreken. Han har en toppfart, en akselerasjon og en evne til å holde spurten helt til målstreken som få andre er i nærheten av. Det kanskje beste eksempelet på nettopp dette stammer fra hans første etappeseier i Tour de France.
Den da 24 år gamle Groenewegen hadde vært nærme ved et par anledninger. Men Marcel Kittel hadde rasket med seg fem etappeseirer på tourens første elleve dager. Tyskeren kom seg ikke til Paris. Det gjorde Groenewegen. Inn på Champs-Elysees var Marco Haller helt først som opptrekker til Alexander Kristoff. Nederlenderen fulgte bak østerrikeren, mens Kristoff satt på hjulet til Jumbo-Visma-spurteren. Rundt svingen som fører rytterne ut på de siste meterne av Tour de France svingte Haller til siden. Groenewegen var satt ut i vinden med over 300 meter igjen. Spurten hans varer i 19 sekunder. Kristoff er ikke i nærheten av å klare å utfordre ham.
ANNONSE: Følg Le Tour på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Den første etappeseieren er endelig i boks. I fjor kom de to neste. På etappe syv og åtte gjør han som Kittel gjorde i 2017. Han kommer fra dypet i spurten. Og vinner med en sykkellengde.
Han kom seg ikke til Paris i 2018. Og i en Tour de France med flere høye topper enn vanlig kan de to kruttønnene av noen bein fort bli hans bane i fjellene. Det er et stort wattpotensial og et høyt antall korte muskelfibre som skal drasses opp de mange høydemetrene.
Men i de to første ukene er han kanskje den største favoritten i alle de rene spurtene. Han har et opptrekk med et fysisk potensial som går utenpå de fleste andre lag. Amund Grøndahl Jansen og Mike Teunissen vet nøyaktig hva de skal gjøre i et av de mest drillede opptrekkene i feltet. Tony Martin er fortsatt en kraft å regne med i fasen før spurten. Og så er det Wout van Aert da. Tiden vil vise om han får en rolle i opptrekket.
Ikke at Groenewegn nødvendigvis trenger ekstra hjelp. Han er den spurteren i årets Tour de France som har råd til størst feilmargin fra eget opptrekkstog. Så god er han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TILBAKE ETTER FEM ÅR: Elia Viviani vant fire etapper i Giro d’Italia 2019. I år sykler han Tour de France for første gang siden 2014. FOTO: Tim de Waele/Getty Images
Elia Viviani – Deceuninck-QuickStep
30 år – 5 etappeseirer i Giro d’Italia, 3 i Vuelta a España
18 seirer. Fire av dem i Giro d’Italia og tre av dem i Vuelta a España. Italiensk mester ble han også. Et par andre fine triumfer rasket han også med seg. Elia Viviani var verdens beste spurter i 2018. Det har han ikke vært så langt i 2019. Sesongen startet bra med fire seirer før midten av mars.
Så begynte tørken. Den varte og rakk gjennom de to første ukene i Giro d’Italia. Tre andreplasser ble det på Viviani i rittet han preget i 2018. Han fremsto usikker og nølende i spurtene. Hoppet fra hjul til hjul og forsøkte å komme fra dypet på oppløpet. Det fungerte dårlig. Han savnet en veiviser. Italienerens kanskje farligste våpen var tilbake ved hans side i Sveits rundt. Det resulterte i to etappeseirer.
For når Michael Mørkøv svinger taktstokken fremstår som regel Deceuninck-QuickStep sitt opptrekk som sykkelsportens fremste spurtsymfoni. 30. juni 2018 var forrige gang Elia Viviani vant et sykkelritt der han ikke fikk hjelp fra Mørkøv. Det var det italienske mesterskapet.
Heldigvis for Viviani er den danske mesteren med i Tour de France. Det samme er Maximiliano Richeze. I den argentinske mesteren har Viviani med seg det som kanskje er verdens beste sisteopptrekker. Med en snittalder på 35 år har opptrekksduoen vært gjennom flere spurter enn de aller fleste.
Kombinert med toppfarten til Viviani og kjørestyrken til ryttere som Kasper Asgreen og Yves Lampaert har Deceunick-QuickStep et komplett spurtlag. Viviani sykler kun sin andre Tour de France, og den første der han er spurtkaptein. En bedre sjanse til å ta sin første Tour-seier får han aldri.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
ENDELIG IGJEN: Caleb Ewan tok to seirer i Giro d’Italia 2018 etter to år uten en eneste Grand Tour. Foto: Tim de Waele/Getty Images
Caleb Ewan – Lotto Soudal
24 år – 3 etappeseirer i Giro d’Italia, 1 i Vuelta a España
18. mai var det mye oppsamlet frustrasjon som kom ut i jubelbrølet til Caleb Ewan da han krysset målstreken først i Pesaro på åttende etappe i Giro d’Italia. Over to år hadde gått siden hans forrige virkelige store seier, som også var i Giro d’Italia.
To år med frustrasjon lå mellom de to triumfene. To år i et Mitchelton-Scott lag som så stadig mer mot sammendraget i de store etapperittene. To år uten en eneste Grand Tour. I 2017 fikk Caleb Ewan 59 rittdager av laget. Året etter fikk han kun 50 og var ferdig med sesongen tidlig i september.
Fullfører han Tour de France vil han allerede være oppe i 65 rittdager når han krysser målstreken i Paris. Humøret er tilbake. Utviklingen av 24-åringen kan fortsette. To bunnsolide seirer tok han i Giro d’Italia, som styrket selvtilliten og troen på ham selv før debuten i Tour de France. Rittet han nok føler han ble frarøvet i fjor.
ANNONSE: Følg Le Tour på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Tidligere i 2018 rapporterte Mitchelton-Scott offisielt at Caleb Ewan hadde Tour de France som sitt hovedmål. Men da uttaket til laget kom var det uten australieren og fullt fokus på sammendraget og Adam Yates. Kort tid etter forsvant Ewan til Lotto Soudal.
Her har han for første gang virkelig fått et lag bygget rundt seg. Madison-verdensmester fra bane Roger Klüge har plenty med kjørestyrke og med ryttere som Jasper De Buyst og Jens Keukeleire rundt seg har Ewan bedre støtte enn han hadde i Mitchelton-Scott. Om de når helt opp til Jumbo-Visma og QuickStep er dog mer tvilsomt. Men det er kanskje bare Viviani og Groenewegen som har bedre støtte enn Ewan.
24-åringen er også mer allsidig enn mange tror. Flere av hans største seirer har kommet i korte avslutningsbakker med betydelig stigningsprosent. Altså ikke en typisk norsk slak motbakke. Et godt eksempel er etappen til Hatta-demningen i UAE Tour tidligere i år. Den er 17 prosent på sitt bratteste.
Bli ikke overrasket om Ewan stikker av med seieren i kneik-avslutningen på tourens første dag. Nå får The Pocket Rocket endelig muligheten til å vise seg fram på sportens største scene.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
JAKTER NUMMER SYV: Peter Sagan har vunnet den grønne poengtrøya i 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 og i 2018. Ingen har klart å vinne syv ganger før. Foto: Chris Graythen/Getty Images
Peter Sagan – Bora-Hansgrohe
29 år – 11 etappeseirer i Tour de France, 4 i Vuelta a España
Sykkelsportens kanskje største stjerne skal for en gang skyld sykle et ritt i en vanlig lagtrøye. Det er et særdeles uvant syn. Slovaken har stort sett vært ikledd enten verdensmetertrøya, den slovakiske mestertrøya eller den grønne trøya de siste årene. Men i årets Tour blir det standard Bora-drakt fra start. Det er fort mulig det blir den eneste etappen i vanlige farger på 29-åringen. Den første etappen passer ham utmerket.
Sesongen til Sagan har vært uvanlig anonym. Så tidlig som 17. januar kom den første triumfen da han vant tredje etappe i Tour Down Under. Men siden har det vært mye nesten for Bora-Hansgrohe-kapteinen. I Milano-Sanremo rotet han det til på oppløpet enda en gang. Og først på åpningsetappen av Tour of California, den 12. mai, kom årets andre seier. Men i Sveits fremsto den tredoble verdensmesteren igjen som sitt selvsikre jeg. Etappeseier, to andreplasser og en tredjeplass. Formen er utvilsomt i rute til å kapre den syvende grønne poengtrøya i hans karriere.
Manglende opptrekkstog kan være et argument mot sjansene til Sagan. Hjelp skal han nok få, men noe skikkelig opptrekk har ikke Bora rundt sin slovakiske virtuos. Men Sagan er et unikum når det kommer til å være på rett sted til rett tid. Det fikk Alexander Kristoff erfare så altfor godt da Sagan dukket opp fra intet og tok bakhjulet til nordmannen før oppløpet på Festplassen i Bergen 2017.
Samme opplevelse har Kristoff, og de fleste andre spurtere, hatt i touren. Sagan har kanskje sykkelfeltets spisseste albuer. Han forventer sin plass i feltet, og gir du han ikke det hjulet han vil ha, så tar han det bare.
Og får han det bakhjulet, så har Sagan en annen unik egenskap på de siste meterne. Et siste kick som mang en gang har ført ham forbi i seierskampen og først over målstreken. Å passere på de siste 50 meterne er et mesterstykke han gjør gang på gang også i Tour de France. I Mark Cavendish sitt fravær er det Sagan (og André Greipel) som har flest Tour-triumfer å vise til med 11 etappeseirer hver. At Sagan skal ta minst én til i år virker nesten uunngåelig.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SISTE SJANSE: Alexander Kristoff fikk sin etappeseier til slutt etter 21 harde dager i Frankrike i Tour de France 2018. Foto: Chris Graythen/Getty Images
Alexander Kristoff – UAE Team Emirates
32 år – 3 etappeseirer I Tour de France
Det er mulig å argumentere for at Alexander Kristoff er den femte beste spurteren i Tour de France 2019. Kommer det norske håpet inn på oppløpet med Groenewegen, Viviani, Ewan eller Sagan på hjul kan mang et norsk sykkelhjerte raskt bli knust.
Men spurtene i Tour de France er kaotiske. Alle spurter er kaotiske. Men i Tour de France blir kaoset skrudd opp til elleve. Alle er i toppform. Å være først over målstreken betyr mer enn en etappeseier noe annet sted. Det påvirker også spurtkampen. Til tross for at de har verdens beste opptrekkere i sine lag så er det ingen garanti for at de fire største er i vinnerposisjon når spurten starter. Om Kristoff er det, som femtemann på rangstigen, har han plutselig en gyllen mulighet.
Det fikk Arnaud Démare oppleve på fjerde etappe i 2017. Peter Sagan og Mark Cavendish presset hverandre, og sistnevnte gikk i bakken. Kittel var ute av posisjon. Groenewegen var borte. Plutselig fikk Démare sin etappeseier allerede på etappe fire. Andreplassen gikk til Kristoff. At alle de fire skal forsvinne fra en spurt på den måten i år er kanskje ikke veldig sannsynlig. Men det har skjedd før. Det kan skje igjen.
Og skjer det ikke så kan Kristoff trekke fram sitt beste våpen. Dieselmotoren. Kristoff spurter omtrent like bra på Champs-Elysees som han gjør på den første spurtetappen med helt friske bein. I hvert fall i forhold til de andre spurterne.
ANNONSE: Følg Le Tour på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
To finish first, first you have to finish. Her er Kristoff en mester. Åtte av åtte Grand Tours har han fullført. Caleb Ewan har brutt alle fire han har startet. Dylan Groenewegen orket ikke flere fjell og sto av tidlig i fjor. Viviani og Sagan er kanskje verre å knekke. Men også de merker fjellene. Historien viser at Kristoff stiger i spurtgradene gjennom de tre ukene med svette og blodslit på fransk asfalt.
Etter den første uka er han plutselig nummer fire på rangstigen. Så skal Pyreneene bestiges. Plutselig er han tredjemann. Alpene eliminerer fort en rival eller to de og. Inn på brosteinen i Paris vil ikke rangstigen være slik den er ved start på lørdag. Alle norske sykkelelskere husker hvem som endte på toppen av spurttronen til slutt i Tour de France 2018.
Utfordrerne
De fire store har dog ikke bare Kristoff som utfordrer. Og tar vi på oss de internasjonale sykkelbrillene så er det utvilsomt flere navn som melder seg på i kampen om femteplassen på rangstigen.
Michael Matthews (Team Sunweb) er en mann som utvilsomt klarer fjellene bedre enn de fleste spurterne. Toppfarten på flatene bør ikke være bra nok for å matche de beste, men australieren har flere strenger å spille på enn de andre raske mennene. I kuperte finaler er han giftig.
Sonny Colbrelli (Bahrain-Merida) er litt den samme typen. Lynrask i slake motbakker og bedre i bakker enn de aller raskeste. Men trolig veid litt for lett på de helt flate finalene.
Christophe Laporte er nok en gang mannen Cofidis satser på. Franskmannen var fire ganger blant de fem beste i fjor. Altså kun én gang mindre enn Kristoff. Han har aldri brutt Tour de France, og kommet nærmere den første seieren år for år.
Så er det André Greipel da. Gorillaen fra Rostock sin overgang til Arkéa-Samsic kan ikke beskrives som noe annet enn en stor skuffelse. Én seier har han i år. Den kom i det lille gabonske rittet La Tropicale Amissa Bongo i januar. Etter det rittet har han kun fire topp ti-plasseringer. Ingen Tour de France-seier har det blitt siden han vant på Champs-Elysees i 2016. Det blir nok fort hans aller siste.
Dimension Data tok til fornuften og ga Giacomo Nizzolo sjansen som spurter foran Mark Cavendish. Nizzolo er den raskeste nå, men historisk sett er de svært forskjellige. Cavendish har 48 etappeseirer i Grand Tour-sammenheng. Nizzolo er den rytteren med flest andre- og tredjeplasser, uten å ha vunnet en eneste en. 17 stykker faktisk. Det kan fort bli både 18 og 19 i Tour de France.
Andre raske ryttere å se opp for er Rick Zabel (Katsha-Alpecin), Jasper Stuyven (Trek-Segafredo), Cees Bool (Team Sunweb), Andrea Pasqualon (Wanty-Gobert), Niccolò Bonifazio (Total Direct Energie) og Matteo Trentin (Mitchelton-Scott).
