AVGJØRENDE ØYEBLIKK: Peter Sagan vikler styret inn i en jakke lang gjerdene på vei opp Oude Kwaremont, og tar med seg Van Avermaet og Naesen i fallet. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Van Avermaet vil ha revansj for denne velten i 2018

Simon Zetlitz Nessler
Tips meg

Publisert 4.12.17 19:20

Del på    

– Hadde antagelig vunnet uten krasjen, mener belgieren.

2017 ble noe nært en drømmesesong for Greg Van Avermaet. På det 37. forsøket, etter elleve topp ti-plasseringer, tok han endelig sin første monumentseier da han vant Paris-Roubaix. Seieren kom på toppen av triumfene i Omloop Het Nieuwsblad, E3 Harelbeke og Gent-Wevelgem. Sammen med en rekke andre topplasseringer gjennom sesongen, var resultatene hans gode nok til å at han vant den individuelle rankingen i WorldTouren.

Til neste sesong har han allerede sett seg ut Ronde van Vlaanderen som det store målet, sammen med Strade Bianche. Begge ritt han var nære ved å vinne denne sesongen, men hvor han måtte ta til takke med andreplass. Spesielt førstnevnte andreplass var av det forsmedelige slaget for 32-åringen.

– De to rittene jeg ble nummer to i denne våren ønsker jeg å vinne. Jeg kan vinne dem, hvis jeg ikke hadde krasjet i Flandern hadde jeg antagelig vunnet der, sier Van Avermaet til det engelske magasinet Procycling, vel vitende om uhell er en vesentlig del av sykkelsporten.

SEIERSJUBEL: Van Avermaet jubler for seieren i Gent-Wevelgem, etter å ha spurtslått Jens Keukeleire. © Tim De Waele

Mens Michal Kwiatkowski var i en klasse for seg selv i ruskeværet på grusveiene i Toscana, var seierskampen i Ronde van Vlaanderen fremdeles relativt åpen da Peter Sagan krasjet på vei opp Oude Kwaremont, og tok med seg Van Avermaet og Naesen i fallet. Ingen av dem var med i bruddet som gikk på vei opp Muur van Geraardsbergen, hvor Philippe Gilbert, Alexander Kristoff og Tom Boonen var på rett side av splitten.

Van Avermaet var nære ved å krasje i bunn av bakken, og tok det rolig oppover i håp om at konkurrentene valgte samme taktikk. Mens Gilbert etter hvert gikk solo, fastholder Van Avermaet at han aldri fikk panikk, men fokuserte heller på den siste gangen opp Oude Kwaremont og Paterberg.

– Hvis vi ikke hadde krasjet på Kwaremont kunne vi fremdeles ha kommet opp (til Gilbert). Altså, hvem har krasjet på Kwaremont de siste ti årene? Jeg er ikke sur på Peter, slik er syklingen. Jeg var skikkelig sterk, men Gilbert var litt for sterk og holdt unna.

Mens både Naesen og Sagan tapte mye tid, kom Van Avermaet seg relativt raskt opp på sykkelen og spurtslo Niki Terpstra og Dylan van Baarle i kampen om andreplassen – 29 sekunder bak Gilbert.

Første monumentseier i Roubaix

Belgieren sier selv i intervjuet at han trodde Ronde van Vlaanderen og Amstel Gold Race var rittene som ville passe han best, men foreløpig er det to ritt han enda ikke har vunnet. At det var den flate brosteinsklassikeren Paris-Roubaix som ble rittet han vant sitt første monument er på den måten også en smule overraskende, for rytteren som har plasseringer blant de tolv beste fra samtlige av de fem monumentene.

– Det er ikke favorittrittet mitt. Hvis jeg ser en bakke, ønsker jeg å angripe. I Roubaix er det lettere å sitte på hjul og følge angrepene fra de sterkeste rytterne. Jeg kjørte veldig konservativt, og var allerede fornøyd med vårsesongen min. Det gjorde det lettere å være konservativ, jeg behøvde ikke å tette lukene. Jeg forventet en plassering blant de ti beste, men å vinne var noe annet, sier BMC-rytteren.

Van Avermaet har med årene blitt en vinner. Fra han tok sin første proffseier på den femte etappen i Tour of Qatar i 2007, gikk det over syv år før han fikk sin 17. seier på slutten av 2014. De siste tre sesongene har han alene tatt 17 seirer, da inkludert hans første monument, første klassiker på WorldTour-nivå, første etappeseier i Tour de France og OL-gullet i 2016.

– For min egen del er sykling lettere nå enn for tre-fire år siden, da jeg fortsatt måtte bevise at jeg var god nok. Jeg pleide å være usikker på hvordan jeg skulle vinne ritt.

Selv tror han økt selvtillit er årsaken til at det nå lykkes bedre, og sier at han selv ikke har blitt noe bedre rent fysisk enn de mange årene han var kjent som en «evig toer».

– Tidligere så jeg alltid på meg selv fra utsida og overtenkte alt. Jeg har startet å ta de rette avgjørelsene i finalene. Jeg er overrasket over at det å vinne kunne være så lett, sier han, med et hint av arroganse en mester verdig.

Tagget med: , ,

Les også disse