AFP PHOTO / BELGA / DAVID STOCKMAN /

– Rocken er tilbake, Sagan kunne spilt bass i AC/DC

Espen J. Lee
Tips meg @espenjlee

Publisert 18.03.17 07:53

Del på    

Knudsen, Hushovd, Pedersen og Kaggestad om Sagans Sanremo-sjanser.

(procycling.no): Han virker å ha det aller meste en superstjerne behøver, Peter Sagan.

En gudbenådet fysikk som lar han vinne på bestilling i alt mulig terreng, gjerne med firesifret wattverdier. Manken er flagrende og en Samson verdig, og selv om stemmen minner om en tenåring i puberteten, utsondrer slovaken en magnetisk karisma, som får mange til å tro han kan reversere global oppvarming på egenhånd.

Sagan overrasker med pondus til å diskutere verdensproblemer og flyktningpolitikk. Han underholder, selv når han vinner enkelt, og tilmed når han prøver å være kjedelig. Sagan hater pressekonferanser.

– Fremfor alt, ikke spør meg hvem som vinner (Milano-)Sanremo. Det er nytt scenario hver gang. Jeg har ikke magiske krefter til å forutse. Hvis du vet, skriv det ned, sa Sagan til pressen etter den ekstremt imponerende etappeseieren i Fermo på 6. etappe i Tirreno-Adriatico.

Seieren som sementerte hans favorittstatus foran Milano-Sanremo var et bemerkelsesverdig syn. Åtte bønnespirer og en koloss i regnbuestriper. Altså Peter Sagan omringet av sammenlagtryttere. I bakker på 20 prosent plasserte han Pinot, Mollema og Quintana i bakspruten.

Sagan er i ferd med å bygge en palmarès like rik, eklektisk og fengslende som hans personlighet utenfor sportsarenaen.

– For stor selvtillit

Dog har den doble verdensmesteren til gode å vinne Milano-Sanremo. Sykkelsportens mest komplekse karakter har ikke mestret sykkelsportens mest komplekse finale. Uflaks eller udyktighet?

– Alle vet at Sanremo er vanskelig på slutten. Gjør man én feil, er løpet over, sier Thor Hushovd til procycling.no.

Den norske verdensmesteren sto to ganger på podiet (3.plass i 2005 & 2009), men trakk aldri vinnerloddet i den italienske casinobyen.

– Jeg tror hovedproblemet til Sagan er at han er så sterk. Han har så stor selvtillit, at dette kan sette han ut. Han blir for selvsikker, slik at han havner foran i vinden for tidlig, og så kommer ryttere forbi.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SUVEREN: Peter Sagan knuste Jasper Stuyven og de andre bruddkameratene på oppløpet i Kuurne-Brussel-Kuurne FOTO: © Tim De Waele

Hushovd tror Sagans beste sjanse til å vinne spurten på Via Roma, kommer gjennom aktiv kjøring på Poggio. Dog er det en plan ikke uten svakheter.

– Jeg ville anbefalt han å være med på angrep (på Poggio), problemet er at ingen vil kjøre med han, resonerer Hushovd – som får støtte av en tidligere lagkamerat fra Crédit Agricole.

– Sagan er «fuoriclasse»

Mads Kaggestad tror imidlertid at Sagan anno 2017 har råd til å gjøre en feil, uten at det koster han for mye i spurten. Såpass sterk er Flandern-vinneren blitt, mener eksproffen.

– Han kan tillate seg litt mer dristighet i taktikken enn de fleste andre, sier Kaggestad – som fikk kjøre La Primavera to ganger i løpet av sin karriere.

– De små bakkene (Cipressa og Poggio) er sjansene man har til å sette press på spurterne. De som ikke får det til på Poggio, blir som regel straffet senere og lykkes ikke i spurten. Sagan er unntaket. Som ung proff lærte jeg at man bare har ett angrep. Men slike regler gjelder ikke for superstjerner som Sagan.

Knut Knudsen sier Sanremo-løypen er skapt for en allsidig rytter som Sagan. Distansen, klatringene, utforkjøringene, den raske avslutningen – alt er håndterbart for mangslungne slovaken.

– Sagan er utvilsomt det vi i Italia kaller fuoriclasse. Han er et nivå over alle, sier Bianchi-legenden Knudsen – som sto på podiet i Sanremo i 1979, året han vant Tirreno-Adriatico i oppkjøringen og en etappe i Giro d’Italia etterpå.

– Problemet til Sagan er måten Sanremo kjøres på nå. Spurterne river seg over bakkene, og da vil Sagan ofte bli nummer to eller tre. Han må kvitte seg med spurterne på Poggio. I dag er det rimelig vanskelig. I min tid var det som regel bare 15 ryttere igjen på vei inn i Poggio. I dag er det ofte 40-60. Nivåforskjellen mellom enerne og toerne er blitt mindre og lagene styrer rittet mer.

Kopiere Saronni?

Dag Erik Pedersen er ikke uenig med sin tidligere læremester. Å rive seg løs på Poggio, et angrep alle vil forvente seg, kan bli vanskelig.

– Ingen vil slippe Sagan der, sier Pedersen kategorisk.

– Måten de kjører på i dag, er mer kontrollert og fastlåst. Sykkelsporten er blitt litt mer kjedelig sånn sett. Storlagene er på en måte datastyrt, legger han til.

Selv står han med en 6.plass (1984) og 9.plass (1987) i La Classicissima. Sist gang en regjerende verdensmester som Sagan vant i Sanremo, var faktisk i Skien-syklistens debut.

– Det var Saronni i 1983. Jeg kjørte mitt første Sanremo, og jeg klarte akkurat ikke å komme med i gruppa som gikk på Cipressa. Det var i den gruppa at Saronni angrep fra på Poggio og gikk helt inn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

STJELER SHOWET: Selv når han ikke vinner er Sagan mannen som skaper overskriftene. FOTO Tim de Waele.

Hvis det er noen som kan klare å kopiere en slik manøver, så må det være «akrobaten» Sagan, mener Pedersen. Å stikke avgårde i en gruppe på Cipressa er uventet og kan være slovakens trumfess.

– Fra Cipressa går det ganske grusomt nedover. Men utforkjøringen brukes ikke så aktivt lenger, slik den burde utnyttes, sier tidligere Bianchi- og Murella-rytteren.

– Det er to måter Sagan kan vinne på. Den ene er å sprenge feltet i utforkjøringene. Ingen kjører utfor som ham. 70 meter, så er mye gjort. Ellers kan han gamble på spurten. Sagan er en akrobat og kan være brilliant i spurtene også. Akselerasjonen hans er voldsom og måten han kommer seg fremover i feltet er fantastisk. Det så vi i VM sist. Også vant han EM med to og tre lengder. Det er nesten dårlig gjort å vinne så lett som han gjør.

– Endagsrytteren Saronni og Sagan har mye felles. Først og frem den brutale spurten. Men en som han likner mer på, er Freddy Maertens, som også vant ritt fra februar til oktober. På sitt beste var Maertens uslåelig i en spurt. Han vant fra alle vinkler og kanter, akkurat som Sagan.

Rocken er tilbake

For Sagan kan hans egen offensiviet være en fare. I slovaken ser Knudsen det samme som Hushovd: En impulsiv rytter som ofte sykler på intuisjon og instinkt.

– Jeg har reflekter mye over Sagan. Som ryttertype minner han om Roger De Vlaeminck, sier Knudsen.

– Akkurat som Sagan var han var aldri den som gjemte seg på hjul eller sparte seg veldig. Men han kom alltid til mål sammen med teten, sier Knudsen – og trekker paralleller til belgieren som overrumplet han i kampen om seieren i Milano-Sanremos 1979-utgave.

Seier i Sanremo eller ei, Pedersen er bare glad for at sykkelsporten har en entertainer som Sagan.

– Han har fått tilbake rocken i sykkelsporten. Og da mener jeg tungrocken. Når du ser på ham, er det ingen tvil om at han kunne spilt bass i AC/DC, sier Pedersen euforisk.

– Dette trenger sykkelsporten. Sagan er et show. Fjerner han litt av skjegget og hestehalen, så blir Jesus Christ Superstar. Han er i egen liga på så mange måter.

Tagget med: ,

Les også disse