PRESENTE: Vegard Stake Laengen er på plass i Monza, utenfor Milano, i påvente av årets første monument. Men magnumsflasken med musserende får han ikke smake, dersom laget skulle overraske i Sanremo. FOTO: Jarle Fredagsvik, procycling.no

«En sponsor fra Midtøsten endrer ikke mye. Dette er fortsatt det gamle Lampre-laget»

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 17.03.17 12:08

Del på    

Vegard Stake Laengen er tilbake i Milano. Denne gangen med alkoholforbud.

MONZA (procycling.no): Fasaden lokker med fire stjerner, men interiøret i lobbyen avslører mer enn det holder gjestens forventninger oppe på hotellet Vegard Stake Laengen og hans italienskstyrte entourage har inntatt i utkanten av Milano.

Det forhenværende Lampre-maskineriet er på hjemmebane i Milano-Sanremo, og har sitt service course stasjonert i Usmate Velate, et aldri så lite steinkast unna.

Fraværet av sus fra høytrykksspylere og hardtarbeidende mekanikere på parkeringsplassen utenfor, er påfallende:

– Biler, sykler og alt utstyret kommer i morgen. Jeg tror service course ligger ti kilometer unna, så det har med det å gjøre, sier Vegard Stake Laengen til procycling.no.

Lokalkunnskapen til tross, så er ikke Monza noe mer enn hva onde tunger ville omtalt som et «rævhull» i utkanten av motemetropolen Milano.

En klassisk Milano-forstad med massiv trafikk, veiarbeid, kronisk kø-kjøring, forurenset luft og damer som tilbyr sine tjenester i rundkjøringer på kveldstid.

En lagspiller i Sanremo

I en helt annen sammenheng debuterte Stake Laengen i Sanremo som Team Type 1-Sanofi-rytter tilbake i 2012.

Siden den gang har han vokst seg til en fullblods WorldTour-rytter. Den høyreiste mannen fra Asker utenfor Oslo valgte seg det gamle Lampre-laget fordi han så det var rom for ham i så vel klassikerne som i Tour de France.

Det italienske laget valgte Stake Laengen fordi de visste at de ville få en lojal rytter som legger ned hele sin innsats i arbeidsoppgaven han blir satt til.

– Jeg tror ikke det er så smart av meg å kjøre et egoløp i Sanremo. Mitt fokus er å gjøre en bra jobb for laget. Jeg skal tenke litt på meg selv når klassikerne inntar Belgia, forteller han procycling.no.

Krapp sving og smal passasje

Til daglig er han stasjonert i Nice, noe som gjør at Sanremo er innenfor rekkevidde med treningssykkelen.

– Jeg tror jeg kjørte Poggio i januar forrige gang, sier han.

– Det ligger et par timer unna, men så blir det jo gjerne slik at man kjører noen runder. Det ender vel gjerne opp som en fem- til sekstimers tur.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FLASKEHALSEN: Ved foten av Poggio er det trangt, og da trenger man noen som kan posisjonere seg godt. Her tar Luca Paolini et tak for Alexander Kristoff. (©TDWSport.com)

Førstehåndskunnskapen om bakken gjør han også i stand til å komme med noen interessante betraktninger. Ni kilometer unna mål starter stigningen. Selve klatringen er 3,7 kilometer med et snitt på under 4 prosent, peak er på snaue 8 – like før toppen.

– Det blir litt som bakkene i de belgiske klassikerne. De er ikke så store de heller, og det går fort oppover. Utfordringen med Poggio er at veien er smal og at det er en krapp sving ved starten av bakken. Hadde ikke den vært der, og veien hadde vært bred, tror jeg flesteparten hadde hengt med opp. Når Vincenzo Nibali angriper, og Alexander Kristoff sitter på hjul, så er det ikke så hardt. Ikke fordi Alexander er dårlig på akkurat det der, men det viser at bakken i realiteten er ganske kort.

– Det er på grensen

Den italienske klassikeren omtales som «Spurternes klassiker», men er jo egentlig ikke det.

Joda, det er ofte en del ryttere med bra avslutning som sitter med inn – men skulle man designet noe som skulle passet Mark Cavendish og Caleb Ewan, ja – da hadde man heller laget noe annet.

– Det er på grensen til ikke å være spurternes løp. Men i proffløp har det likevel en tendens til å ende opp med en massespurt, resonnerer nordmannen.

Han har nettopp deltatt på en noe langtekkelig velkomstmiddag i regi av UAE Team Emirates på laghotellet i Monza.

Akkurat idet kaffen kom på bordet, unnskyldte han seg og tok en prat med procycling.no i stedet.

Nå kalles han «Vegard, Lampre»

Laget har fått flyselskapet Emirates inn som hovedsponsor og er under kontroll av finanskrefter i De forente arabiske emirater.

Stake Laengen føler likevel at han er del av et italiensk regime, det endrer ikke en sekk sponsorkroner på over natta.

– Vi har samme støtteapparat, service course og egentlig stort sett de samme rytterne. Jeg ser at når noen av lagkameratene mine lagrer nummeret mitt på telefonen, så skriver de «Vegard, Lampre». En sponsor fra Midtøsten endrer ikke mye på et lag som har eksistert i over 15 år (siden 2005-sesongen, vår anm.). Dette er fortsatt det gamle Lampre-laget. Eller, egentlig så er det laget bak sponsornavnet igjen, som er det samme.

NORDMANN I ITALIENSK LAG: Helios Hotell er kanskje ikke stedet Vegard Stake Laengen kommer til å savne med det første. Asker-mannen mener laget han sykler på fremdeles er italiensk, og har ikke merket noen stor påvirkning fra Midtøsten så langt. FOTO: Jarle Fredagsvik, procycling.no

Rundt middagsbordet går praten på italiensk. Det kan oppleves noe isolerende for en norsk rytter.

– Du har ikke pugget så mye italiensk ennå?

– Jeg har egentlig ikke gjort det. Jeg er kanskje litt lat på det området. Jeg kan litt fra før av, og det minner jo om fransk. Jeg klarer å plukke opp noe av det som blir sagt, og jeg forstår innholdet hvis jeg mottar beskjeder via mail og slike ting.

Ingen vin til maten

På bordet ved siden av oss har hotellbaren stilt ut både vinflasker og flasker med mer musserende innhold.

– Du bør kanskje ikke ta bilder av meg ved siden av disse. Vi har en ny alkoholpolicy på laget, sier 28-åringen litt unnskyldende.

– Er det på grunn av den nye sponsoren?

– Ja, nå er det lagt ned alkoholforbud i laget. Det er en intern regel vi har, og det gjelder også for støtteapparatet.

– Ingen rødvin til kveldens middag?

– Nei, det er slutt på det. Jeg synes egentlig det er greit. Og jeg tror ikke det er så uvanlig, heller. Jeg tror Aqua Blue har noe av det samme, og de er sponset av en spritimportør.

Til vinneren av Milano-Sanremo varter RCS Sport opp med en magnumflaske musserende. Da får vi kanskje håpe at den ikke havner mellom hendene på Ben Swift, eller en av de andre UAE-rytterne.

Den havner vel uansett hos Peter Sagan – og slovaken er ikke kjent for å takke nei til en trall på podiet.

Og hva bildet av Stake Laengen angår, så tok vi det ved siden av spriten i hotellbaren i stedet. Vi får håpe det statseide flyselskapet med hovedsetet i Dubai lar det passere.

Tagget med: , ,

Les også disse