GOD START: Kun Bryan Coquard slo Daniel Hoelgaard på den fjerde etappen i Vuelta a Andalucía. Foto: EPA/RAUL CARO CADENAS

Sesongvurdering: Daniel Hoelgaard

Simon Zetlitz Nessler
Tips meg

Publisert 8.11.17 09:33

Del på    

Jakter fortsatt på den første proffseieren.

Navn: Daniel Hoelgaard
Født: 1.juli 1993 (24 år)
Nåværende arbeidsgiver: FDJ

I vår sesongvurdering gir vi de norske utenlandsproffene karakter fra 1 til 6 for innsatsen i 2017. 

(procycling.no): 2016 ble det første året som proff for Daniel Hoelgaard. Overgangen fra Joker til FDJ var innledningsvis preget av et magevirus som hadde vært i gjesdalbuens kropp i lang tid, men han noterte seg likevel for en meget solid syvendeplass i WorldTour-rittet Bretagne Classic.

SAMLESIDE: Her finner du alle våre sesongvurderinger av proffene!

Dermed var det et berettiget håp om at 2017 skulle bli en sesong hvor han kunne ta ytterligere steg. Men en kombinasjon av sykdom og velt gjorde at han slet med å få den ønskede stabiliteten i sesongen. Hoelgaard står derfor fremdeles uten en proffseier, men han har vært en høyst delaktig lagspiller i flere andres seirer, og ble derfor også belønnet med en ny toårskontrakt med FDJ i høst.

Resultater:

Sesongen startet bra for rogalendingen. Sesongdebuten ble unnagjort i Sør-Spania, og etter at de tre første etappene i Vuelta a Andalucía var unnagjort, kom det to etapper med spurtmuligheter. På den første prøvde han seg på en frekk langspurt ut på oppløpet, og så lenge ut til å holde helt inn. Inn mot målstreken kom Bryan Coquard seg forbi, og henviste Hoelgaard til en andreplass. 

En femteplass ble det i spurten på den påfølgende etappen, men da etter at et brudd på syv ryttere hadde holdt unna. Likevel var det en meget oppløftende sesongstart, og hans første pallplass i proffkarrieren.

Sesongen fortsatte med den flamske brosteinsåpningen, hvor lagkaptein Arnaud Démare var i hovedfokus. Etter at brosteinsåpningen med Omloop Het Nieuwsblad og Kuurne-Brussel-Kuurne var ferdigkjørt, ville det vært naturlig å se Hoelgaard rundt Démare i Paris-Nice og Milano-Sanremo også. Men istedenfor WorldTouren, bestemte FDJ-ledelsen at nordmannen skulle få egne sjanser i de mindre klassikerne i løpet av mars måned. 

Der uteble de store resultatene, men han skulle igjen få sjansen i WorldTouren med Dwars door Vlaanderen, E3 Harelbeke, Gent-Wevelgem og Ronde van Vlaanderen. Nok en gang satt sykdom en stopper for det. Dermed ble det en alternativ oppkjøring inn mot Paris-Roubaix, det eneste monumentet Hoelgaard deltok i denne sesongen.

For Hoelgaard selv kom han – som i 2016 – aldri i mål, men FDJ kunne glede seg over at Arnaud Démare vant spurten i gruppe to og dermed ble nummer seks.

Enda bedre gikk det fire dager etter i GP de Denain. Hoelgaard leverte et fantastisk opptrekk, og Démare kvitterte med å vinne rittet. Tour du Finistère og Tro-Bro Léon avsluttet klassikersesongen for Hoelgaard, som dermed hadde kjørt elleve éndagsritt siden sesongåpningen i Andalucía.

Velt og velt

Etter en treningsperiode på en snau måned var det etapperitt som stod i fokus de neste månedene. Det første i rekken var 4 Jours de Dunkerque (nå over seks etapper). Rittet på startet verst mulig vis for Hoelgaard, som gikk hardt i bakken på åpningsetappen. Han fullførte de tre første etappene, men på den fjerde etappen måtte han bryte.

Neste ritt ble Tour de Suisse. Et ritt uten de beste sjansene for spurterne, men hvor det ble en 24. plass og en 14. plass på de to spurtene han deltok i. Under forhåpningene til Hoelgaard selv, men heller ikke hjulpet av den dårlige kommunikasjonen innad i FDJ, som endte med at laget hadde tre ryttere blant de 15 beste på etappen i Schaffhausen, hvor Hoelgaard selv altså ble nummer 14.

Selv om resultatene ikke var som håpet, kom han ut av rittet i god form. NM gikk forbi uten de store overskriftene, og etter en måned uten ritt var Polen rundt det neste på programmet. Der veltet han nok en gang på den første etappen, før han på den fjerde etappen måtte bryte på grunn av skadene han pådro seg i velten.

Dermed var det en god sjanse til å vise seg fram som forsvant for Hoelgaard, men som hjelper fikk han nok en gang være med på en seier fem dager etter. Denne gang på det norske landslaget, og som en viktig brikke rundt EM-gullet til Alexander Kristoff.

EM-LAGET: Det ble norsk gull i EM. Daniel Hoelgaard i midten, med gullvinner til venstre.
Foto: Henning Bagger / NTB scanpix

Debut i treukersritt

Med den godbiten bar det videre til Vuelta a España. Der skulle han sammen med Lorenzo Manzin være spurtalibiet til FDJ. For Hoelgaard ble det også hans første deltakelse i et treukersritt. Det var en utfordring han kom seg godt gjennom, og som også beviste at han hadde fått mageproblemene sine godt under kontroll som tidligere hadde gitt så store svingninger i dagsformen.

Resultatmessig ble det ingen stor deltakelse. Etter å ha blitt nummer 17 på den andre etappen, var det begrenset med muligheter utover i rittet. Manzin ble også foretrukket på et par av de aktuelle spurtetappene, og for Hoelgaard ble avslutningsetappen hans andre og siste mulighet. Der avsluttet han rittet på en god måte, og tok sin andre topp ti plassering for sesongen med en tiendeplass i Madrid.

En lite spektakulær, men godt gjennomført debut for gjesdalbuen. Formen etter hans første treukersritt var av det variable slaget, men han gjorde nok en gang en god jobb rundt sine kapteiner i VM, hvor Alexander Kristoff tok sølvet.

I etterkant av VM ble det ytterligere tre ritt. Tour de Vendée ble en positiv opplevelse for 24-åringen. Etter det han selv omtalte som et Norgescup-aktig ritt, spurtet han inn til en syvendeplass i et øsende regnvær. Syvendeplassen ble fulgt opp av det han beskrev som årsverste i Paris-Bourges, før en relativt anonym 117. plass ble avslutningen på sesongen.

GRAND TOUR: Vuelta a España ble Daniel Hoelgaards første deltakelse i en Grand Tour. Her er FDJ-laget på vei ned fra rampen på den innledende lagtempoen, med Hoelgaard i andreposisjon. Foto: AFP PHOTO / JAIME REINA

Vurdering:

– Midt på treet.

Det var vurderingen Hoelgaard selv ga av sin egen sesong i forkant av Paris-Tours. Etter en veldig god start nede i Andalucía, har resten av sesongen gått seg til uten store overskrifter. Best så han ut da han ga Arnaud Demaré et strålende opptrekk i GP de Denain.

Samtidig har han ikke signalisert at det er en rolle han er fornøyd med å slå seg til ro i. Han ønsker å kjøre inn resultater for seg selv, men han har dessverre ikke lykkes på den måten man kunne håpet når han fått sjansen denne sesongen. Potensialet bekreftet han med syvendeplassen i Bretagne Classic i 2016, men det har vært litt for langt mellom toppene. Mens en relativt lignende rytter som Amund Grøndahl Jansen allerede denne sesongen har kjørt inn toppresultater på et stabilt nivå, har det blitt med tre plasseringer blant de ti beste for Hoelgaard denne sesongen.

En stor del av det skyldes også problemene han har hatt med sykdom, og denne sesongen også ubeleilige velt. Sykdom har i flere år vært et problem for gjesdalbuen, men han later nå til å ha kontroll på plagene. Med tryggheten han da har i toårskontrakten med FDJ, bør det være grunn til å forvente at Hoelgaard tar et steg oppover i 2018.

procycling.nos sesongvurdering: 2,3

Tagget med: , , ,

Les også disse