TOPPFAVORITT: Peter Sagan er mannen alle vil slå i lørdagens Milano-Sarenmo, men årets første monumentklassiker er som vanlig veldig åpen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Milano-Sanremo: Sagan toppfavoritt igjen

Espen J. Lee
Tips meg @espenjlee

Publisert 17.03.17 08:22

Del på    

Men klassikersesongens mest uforutsigbare avslutning er alltid veldig åpen.

(procycling.no): Milano-Sanremo er på mange måter en unik utfordring i forhold til de andre monumentene. Åpenbare hindringer er få og overstigelige, fallgruver likevel mange og godt gjemt.

Derfor kan det være vanskelig å begripe rittets små nyanser og finurligheter, det som ofte er tungen på vektskålen i løpet av La Primaveras nesten 300 kilometer. Små feil har store konsekvenser når du ankommer finalen – en bakkanal forsering av Cipressa og Poggio – der spåmennenes sokratiske kunnskaper ofte avsløres og gjøres til skamme.

Ikke mange hadde Arnaud Démare (FDJ) som favoritt til å vinne i 2016. Dette var tre år etter tyskeren Gerald Ciolek kom ut av intet à la Houdini og tok sin karrieres største seier. Mens Peter Sagan, den kroniske toppfavoritt, bare har én podieplass å vise til.

Milano-Sanremo er en forførende, men flyktig kvinne med mange hemmeligheter. Jo mer man spør og vet om de siste 20 kilometerne av dette rittet, og dets delikate balanse mellom risiko og belønning – desto større blir erkjennelsen av hvor lite man faktisk skjønner.

– Det minner om det samme gamle rittet, men hver gang er det noe nytt, noe annerledes. Det er avhengig av veien, været og rytterne, forklarer Marco Pastonesi – en nestor blant Italias sykkeljournalister.

Visuelt sett er nok kampens dynamikk over Liguria-kystens små knoller mindre spektakulær enn durabelige oppgjør på flamske brosteinsberg. Likevel blir det fornedrende mot «kvinnens» kompleksitet og egenart å kalle dette en enkel batalje mellom spurtere og angripere. Ideen om at Milano-Sanremo kan vinnes på mange ulike måter, og av flere ulike ryttertyper, står fortsatt sterkt.

Dog er det mer og mer sjeldent at noen bekrefter våre antagelser. Det er lenge siden noen vant med et angrep før Cipressa. Gianni Bugnos mesterstykke i 1990 virker vanskelig å gjenskape i dagens virkelighet, der godt organiserte lag, topptrente/renere ryttere og moderne utstyr ikke taler den heroiske utbryterens sak.

– Sannsynligvis dør man av høy alder før Nibali lykkes med et angrep på Poggio, skrev Cristiano Gatti i sin analyse for det italienske magasinet Tutto Bici etter fjorårets utgave – som et tydelig og humoristisk bilde på at både Cipressa og Poggio har mistet noe av sin tidligere brodd.

2016: Démare overrasker med seier på Via Roma, 2014-vinner Kristoff resignerer Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

I år er det ingen Vincenzo Nibali til start. Basert på de 20 siste utgavene har frontgruppen inn på oppløpet stort sett bestått av 25-35 ryttere. En nedslående statistikk for ryttere som Michal Kwiatkowski (Sky), Edvald Boasson Hagen (Dimension Data) og Greg Van Avermaet (BMC), og alle andre som presumtivt har sin beste sjanse i en mindre gruppe eller alene.

I æraen til Erik Zabel (fire seiere), Oscar Freire (tre seiere), og senere Mark Cavendish, Alexander Kristoff og John Degenkolb, har en redusert massespurt blitt normen i «spurternes klassiker». Timing, energibesparing og kjølig kalkulasjon er oppskriften. Til tross for et par vellykkete soloseire – Andrei Tchmil (1999) og Fabian Cancellara (2008) – har fjerningen av Le Manie-stigningen bare sementert denne trenden.

Kristoff, Démare, Degenkolb

Alexander Kristoff (Katusha-Alpecin) var nok en av de som smilte bredest da Le Manie ble fjernet før 2014-utgaven. Kristoff er «alltid» der oppe i Milano-Sanremo. 8.plass i 2013, seier i 2014, 2.plass i 2015 og 6.plass i 2016 (selv med en feil i siste sving før oppløpet). I de fire siste utgavene har selv ikke Peter Sagan klart å være topp ti hver gang.

Derfor ingen grunn til å endre særlig på forberedelsene. For å få sine vante seks dager med oppkjøring til La Primavera, sto Kristoff av Paris-Nice før siste etappe. Det gjorde han i fjor også. I 2014 kjørte han alle etappene, men den gang gikk Sanremo om søndagen. Oppkjøringen minner om suksessåret 2014. Spørsmålet er om 29-åringens nivå er likedan i 2017.

Selv peker Kristoff på Arnaud Démare som en av storfavorittene. Det er han ikke alene om. FDJ-rytteren viste tegn til storhet under Paris-Nice. Det etter to lovende oppvisninger i både Etoile de Bessege og Volta ao Algarve.

25-åringen tok nettopp sin 40 profesjonelle seier og virker kvassere enn Ole Torps skarre-r. Franskmannen bør nok også være revansjesulten etter kontroversene og anklagene som oppsto etter hans Sanremo-seier i fjor. To seiere på rad er de færreste forunt i dette kompliserte rittet. Bare fire ryttere har klart det de siste 60 årene (Erik Zabel (to ganger), Laurent Fignon, Roger De Vlaeminck og Eddy Merckx (tre ganger)).

Hjemmefansen er imidlertid opptatt av annen statistikk. Lørdag vil det være elleve år siden en italiener vant La Classicissima. En sultefôret tifosi håper nok formrytteren Sonny Colbrelli (Bahrain-Merida) kan være Filippo Pozzatos arvtager. I sine fire siste deltakelser har 26-åringen fullført blant de 20 beste. 6.plassen i 2014 er bestenotering, under værforhold som minnet om hans nylige etappeseier i Paris-Nice. Der satte han ryttere som John Degenkolb, Demare og Kristoff på plass med en ordentlig kraftspurt.

QuickStep-magi med Pozzato og Boonen i toppen i 2006. Siste italienske seier i Sanremo. (©TDWSport.com)

Nevnte Degenkolb (Trek-Segafredo) er en av seks tidligere vinnere til start. 2015-vinneren håper han starter med blanke ark etter marerittåret 2016. Spørsmålet om tyskeren er tilbake i toppslag etter den alvorlige ulykken i Calpe, gir ofte diametralt ulike svar – avhengig av hvem du spør. Tidligere trenere i Sunweb (Giant-Alpecin) mener de har ikke har sett den gode gamle Degenkolb siden. Mens det nye støtteapparatet i Trek-Segafredo naturlig nok har urokkelig tro på sin tyske kaptein. Svaret får vi kanskje lørdag.

Formen til Michael Matthews er imidlertid mindre gåtefull etter Paris-Nice, der han bokførte seg en meget imponerende 6.plass på bakketempoen til Mont Brouilly. 26-åringen mente selv han veltet fra seieren. Spurtingen gikk derimot ikke så bra, da kjemien med sitt nye opptrekk i Sunweb ikke er på plass ennå. Matthews sikter også mot Amstel Gold Race og har dermed lagt opp til en lang formtopp. Forberedelsene har funnet sted i Sør-Afrika og i høyden. De fleste andre hadde slitt med å prestere i årets lengste klassiker med bare åtte rittdager i forkant. Matthews beviste med samme opplegg i 2015 og påfølgende 3.plass at det kan fungere.

De under radaren

Etter en lang sesong i fjor – med Abu Dhabi Tour, Seksdagers i både London og Gent – har Cavendish begynt årets forberedelser senere enn vanlig. Han vant en etappe i Abu Dhabi, men var ikke med i spurtene i Tirreno-Adriatico. Distanseres 2009-vinneren på Poggio eller Cipressa, har Dimension Data en verdig plan B i Edvald Boasson Hagen (10.plass i 2015). I Tour de France var Cavendish spurternes konge og kan ikke undervurderes i lørdagens ritt. Manx-missilen er kjent for å prøve seg under radaren og sparer ofte kruttet til de store anledningene.

Litt under radaren er også Nacer Bouhanni. Typisk at denne villstyringen skal være vanskelig å bedømme formmessig. Den uforutsigbare franskmannen var lenge seiersløs denne sesongen og sto av Paris-Nice etter bare halvannen etappe. Sånn sett var Cofidis-rytteren så langt unna solen i Nice som overhodet mulig. Det er faktisk uhyre sjeldent at vinneren i Sanremo ikke gjør godt nytte av oppkjøringen i enten Paris-Nice eller Tirreno-Adriatico. Det er 26 år siden Claudio Chiapucchi (1991) jublet på Via Roma etter sin alternative oppkjøring i Vuelta a la Comunidad Murcia. Bouhanni kan bli den første som trener på å komme seg over Poggio ved å lade opp med Nokereberg i Nokere Koerse – rittet franskmannen vant overlegent onsdag.

VANSKELIGE Å KOMME UTENOM: Peter Sagan og Fernando Gaviria har begge vist god form i Tirreno-Adriatico. De kan klartre og spurte. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Paris-Nice har vært gull-leverandøren de siste tre siste årene. Men etter Peter Sagans herjinger mellom Tyrren- og Adriaterhavet, tenker nok mange at vinneren vil komme fra Tirreno-Adriatico denne gang. Sagan virket med sine to etappeseiere ustoppelig, helt frem til han falt offer for Quick-Steps taktiske kupp på etappe seks.

Der vant colombianeren Fernando Gaviria, i det som var en miniatyrløype av Milano-Sanremo. Unge, fremadstormende Gaviria håper nok at han kan holde hjulet til Sagan på Poggio også. Og hvis lagkameratene klarer å sette slovaken under press nok en gang, har Quick-Step gode sjanser til å ta sin første Primavera-seier siden 2006.

I fjorårets debut mente Quick-Step-ledelsen at 22-åringen veltet fra seieren på oppløpet. Siden den gang har Gaviria åpnet klassikerkontoen med Paris-Tours. Holder han hodet kaldt denne gang, kan vi få en ny fengslende Gaviria-Sagan duell på Via Roma. Fallgruven for Gaviria, og alle andre favoritter, kan være å bli for opptatt av Sagan og dermed gå glipp av sin egen mulighet. I så fall får vi en reprise av 1999-utgaven, da «hele feltet» holdt øye med storfavoritt Zabel, og luringen Tchmil kunne pile avgårde på de siste kilometerne.

Den selvsikre og ofte ekstravagante Sagan har til gode å knekke koden i Sanremo. Stadig sterkere og klokere er den regjerende verdensmester likevel storfavoritt til å bli første vinner i regnbuestripene siden 1983 (Giuseppe Saronni).

Milano-Sanremo 2017: Favorittene

***** Sagan
**** Gaviria, Démare, Degenkolb
*** Kristoff, Matthews, Colbrelli, Cavendish
** Bouhanni, Swift, Kwiatkowski, Van Avermaet
* Viviani, Roelandts, Boasson Hagen, Lobato, Gallopin, Gilbert, Alaphilippe

Tagget med:

Les også disse