GRUNN TIL Å SMILE: Mark Cavendish kan takke Dimension Datas bånd til ASO for at hans lag er en del av WorldTouren også neste sesong. Vi liker det ikke. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Fire tanker og ett tilbakeblikk

Anders Lindstrøm
Tips meg
Even Emberland
Tips meg
Jonas Lindstrøm
Tips meg

Publisert 14.11.16 08:22

Del på    

BLOGG: Team Dimension Data burde ikke vært en del av WorldTouren.

Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.

Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting. Under den konkurransefrie perioden av året vil spådommen være byttet ut mot tilbakeblikk fra 2016-sesongen.

1. Nok en UCI-ASO-parodi
Da UCI ønsket seg en reform av WorldTouren, satt ASO seg på bakbeina som så mange ganger før.

Franskmennene skulle på ingen måte la det internasjonale sykkelforbundet gjøre deres makt noe mindre. Et av deres viktigste ankepunkt mot reformen, var antall lag.

For hvorfor skal noen andre bestemme hvem som skal få sykle Tour de France, Paris-Roubaix og ASOs andre storritt? Nei, at for mange lag fikk klippekort til storrittene, var uaktuelt.

Kompromisset virket å bli at 17 lag skulle være med i WorldTouren fra og med neste år. Det betydde at det skulle bli kamp om den siste plassen, litt spenning om det var Bahrain Merida, Project TJ Sport eler Dimesion Data som røk ut av det gode selskap. Det var derfor Bahrain hentet en rytter som Ion Izaguirre, og det var i alle fall grunnen til at Joaquim Rodríguez ble fristet ut av pensjonisttilværelsen (eller ble han egentlig det?).

Da det viste seg at Dimension Data kom dårligst ut, snudde dog ASO på flisa. Plutselig var det ikke så viktig å fritt velge hvem som kan delta i deres ritt. Hvorfor? Vi har ingen fasit, men at Dimension Data er den offisielle teknologipartneren til Tour de France, kan vel muligens ha spilt en rolle.

Uansett årsak liker vi dårlig at Edvald Boasson Hagens lag er del av WorldTouren neste sesong. Ikke fordi lagets kvalitet er for dårlig, fem etappeseirer i Tour de France taler sitt klare språk, men fordi det ikke går an å endre regler etter at resultatet er klart.

Hele poenget med et regelverk er at man skal ha klare retningslinjer. Når man plutselig bestemmer seg for at Dimension Data likevel blir et WorldTour-lag neste år, gjør man bare seg selv til narr. Nok en gang viser ASO at de så å si styrer slik de selv ønsker. De fikk antall lag ned til 17, så hvem som var det 18. laget, og gjorde helomvending. At UCI er det internasjonale sykkelforbundet, betyr skremmende lite når franskmennene bestemmer seg.

VANT IGJEN: Mark Cavendish. ARKIVFOTO: AFP PHOTO / LIONEL BONAVENTURE

KAN JUBLE: Men Mark Cavendish og kompani skulle aldri vært en del av WorldTouren neste sesong.  Foto: LIONEL BONAVENTURE (Scanpix/Afp)

Så må det også være lov å komme med et lite stikk til Douglas Ryder, som i et intervju med Cyclingnews rakket ned på andre lag som «delte ut store sjekker til ryttere som kanskje ikke hadde passet inn i lagets kultur». At deres sponsor også sponser ASO, er uten tvil en medvirkende faktor til at sistnevnte plutselig ikke var så påståelig med tanke på antall lag. For hvem tror ASO hadde vært like medgjørlig om det var Giant, TJ Sport eller LottoNL-Jumbo som var i fare for å ryke? I alle fall ikke oss. Penger rår, også for et lag med et imponerende utenomsportslig utgangspunkt.

Derfor fremstår det hele bare latterlig, og nok en krise for syklingens rykte som profesjonell sport.

2. Kjedelig, men tryggest
Årets sesong var vond for Mikel Landa. Team Sky skulle med baskeren sikre seg en realistisk sjanse på seieren i Giro d’Italia. Det endte med sykdom og DNF på den tiende etappen.

Si gjerne at han berget stumpene med å hjelpe Froome til seier i Tour de France, men der var det aldri Landa som viste seg råest av klatrerne som hjalp Froome å nøytralisere sammenlagtkonkurrentene. Den oppgaven løste Poels og Henao, og tidvis Thomas og Nieve, vel så godt som Landa. Men det var ikke derfor Landa ble hentet til Sky. Han skulle være en kaptein å stole på i treukersritt, etter at han briljerte i fjellene for Astana i giroen i 2015.

Det var han aldri i nærheten av på grunn av sykdommen. Også i resten av sesongen som gikk viste 26-åringen forsvinnende lite som minnet om klatrebeinene som sikret store seirer i fjor. Legg til at Poels har uttalt at han er klar til å lede Sky i en Grand Tour, og det kunne vært naturlig å se til nederlenderen for å sikre best mulig sjanse i giroen.

Cycling: 99th Tour of Italy 2016 / Stage 10 Mikel LANDA MEANA (ESP)/ Mikel NIEVE ITURRALDE (ESP)/ David LOPEZ GARCIA (ESP)/ Campi Bisenzio - Sestola 998m (219km)/ Giro / © Tim De Waele Foto: Tim de Waele (TDWSport.com)

IKKE SLIK: Mikel Landa var sjanseløs i årets Giro d’Italia grunnet sykdom. Neste år får han sjansen igjen, ifølge spanske AS. Da må han levere. Foto: Tim de Waele (TDWSport.com)

Dog er det farlig å avskilte Landa. Skal man tro spanske AS, som forrige uke meldte at Landa også i 2017 kjører giroen, er det naturlig at han gjør det som kaptein. Det tror vi Sky gjør klokt i, selv om vi gjerne skulle sett Poels lede deres stjernespekkede rekke i et treukersritt.

Selv om Landa dette året var en skygge av 2015-utgaven av seg selv, har han likevel vist langt mer enn både Poels, Henao, Nieve og Thomas i treukersritt. Hans potensial er ubestridt. Dermed går Sky for det tryggeste valget.

Det er også et klokt valg med tanke på Ardennene, hvor Poels i år tok Skys første seier i et monument, med sin triumf i Liège-Bastogne-Liège. Poels og Henao er begge kapable til å vinne både «Den gamle damen» og knive om seieren opp Mur de Huy. Legg til Kwiatkowski, og britene har en strålende trio for ardennerklassikerne. Skulle Poels og/eller Henao spisset formen til giroen, ville det gått på bekostning av formen i klassikerne to uker før girostarten på Sardinia.

Så uansett hvor gjerne vi skulle sett Poels i fri utfoldelse i en Grand Tour, tyder alt på at Sky gjør det riktige valget med tanke på neste års giro. Legg til de mange krevende fjelletappene, samt at fjellene kommer allerede i første uke, og Landa har alle forutsetninger for å lykkes. Det må han også om Skys investering i baskeren skal gi noen som helst form for avkastning. For 2016 var et begredelig år for Landa.

3. Én ut og én inn
De neste ukene vil vi se på de norske kontinentallagene, analysere deres sesong, samt se på grepene de har tatt foran neste år. Brutalt ærlige, fra vårt standpunkt litt på sidelinjen.

Når året 2016 skal oppsummeres for Team Coop-Øster Hus kan man konstatere at det både startet og sluttet veldig bra.

Årets første seier kom allerede i mars, da August Jensen vant den første etappen i Trofeu Alpendre. Det var et litt skadeutsatt lag som startet rittet, og til slutt ble det mye jobb for Krister Hagen. Men både Hagen og Jensen var i knallform, og sammen klarte de på imponerende vis å sikre seg sammenlagttittelen i rittet.

Det skulle også vise seg å bli lagets siste UCI-seier i 2016. Likevel var det flere sterke sportslige prestasjoner. Krister Hagen og August Jensen var nemlig to av de absolutt sterkeste norske kontinentalrytterne i år. Da August Jensen hadde en ørliten formdupp utover våren var det Krister Hagen som fremsto som en kjempe. Seieren kom aldri, men flere podieplasser viste tydelig fremgang fra fjoråret.

Dessverre kom Hagen seg aldri tilbake i vårformen etter sommeren. Da ble det istedenfor August Jensen som overtok showet. Fantastisk fin kjøring i Arctic Race og Tour des Fjords var nok til å sikre seg selv og laget den beste avslutningen på året: en proffkontrakt med One Pro Cycling.

NY PROFF: Etter noen gode sesonger kunne August Jensen til slutt sette signaturen på en proffkontrakt. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

NY PROFF: Etter noen gode sesonger kunne August Jensen til slutt sette signaturen på en proffkontrakt.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Foruten Hagen og Jensen har det dessverre vært veldig tynt fra Team Coop-Øster Hus. Håvard Blikra hadde en svak sesong for han å være. Oscar Landa var god i 2015, men klarte ikke å følge opp i år, og legger nå opp. Øivind Lukkedal var frisk på våren, og hadde ingen dårlig sesong, men mangler fortsatt det siste lille.

Utfordringen for Coop-Øster Hus har vært at flere ryttere ikke har klart å ta det neste steget, mye på grunn av sykdom og skader. Disse har likevel vært en del av laget i flere år. Uten utvikling på store deler av eksisterende tropp, og uten utskiftninger og friskt talent, har laget som helhet stagnert litt, og sett Joker-Byggtorget ta en tydelig dominans i norsk sykkelsport.

Foran 2017 er mange av disse rytterne ute. Det ga laget muligheten til å gjøre en etterlengtet opprustning, men dessverre for det Alexander Kristoff-eide laget har ikke rekrutteringen gått like bra som de hadde håpet. Skal vi tro ryktene har både Sedrik Ullebø, Kristoffer Skjerping og Adrian Aas Stien takket pent nei.

Så istedenfor å skaffe seg en ny, bunnsolid stamme med ryttere, har nå laget tre ryttere på intensjonsavtale (Anton Tunset, Håkon Aalrust og Joakim Kjemhus), noe som vil si at de trenger litt tid før de er klare til å bidra i laget.

I våre øyne ser det ut som at generasjonsskifte kommer til å ta litt tid. Å kalle overgangsvinduet bomgiring, er feil, men vi forventer heller ikke at laget legger seg i venstre fil, og tar store klyv fremover allerede i 2017.

Med det sagt har laget en meget sterk førstesekser, som kan gjøre livet surt for mange, om de alle er i form samtidig. Fredrik Galta returnerer hjem, og finner han tilbake til 2015-taktene, er han en naturlig erstatter for August Jensen. Krister Hagen var en av lagets triumfer på overgangsmarkedet, da det ikke var gitt at de fikk beholde den sterke sørlendingen. Legg til to blad Blikra (hvor Erlend kan bli fantastisk god om skaden ikke hemmer han for mye). Laget runder vi av med dyktige Philip Lindau (hentet fra Joker) og Øivind Lukkedal.

TO VIKTIGE BRIKKER: Håvard Blikra står for rutinen og Øivind Lukkedal er en av de som kan bli veldig nyttig i kuperte ritt. FOTO: Jarle Fredagsvik, procycling.no

TO VIKTIGE BRIKKER: Håvard Blikra står for rutinen og Øivind Lukkedal er en av de som kan bli veldig nyttig i kuperte ritt. FOTO: Jarle Fredagsvik, procycling.no

Utfordringen er å få på plass bredden i troppen. Hvis det går litt trått for noen av disse seks, hvem stepper da opp? Svenske Gustav Höög har spennende spurtkvaliteter, men mangler kanskje litt ballast fra de tøffeste UCI-rittene. Skal Ole André Austevoll ta store steg?

I 2017 venter vi med andre ord mer av det samme som i 2016. Vi forventer at Galta står frem og tar lederskap i kompaniskap med Krister Hagen. Så er vi spent på å se hvordan det går med Erlend Blikra. Dessuten ser vi litt lenger frem med tanke på talentene de har hentet fra juniorklassen. På lang sikt kan dette bli veldig, veldig bra. For 2017 kommer det også til å bli bra. 2016 var på ingen måte noen sesong å skamme seg over, heller tvert om. Klarer man å kopiere den i 2017, skal man være fornøyd. Utfordringen er fortsatt å bygge bredden til å kunne stå enda sterkere som et kollektiv. Når det kommer på plass, vil laget bli enda mer slagferdig, og deres beste ryttere vil ha enda bedre forutsetninger.

4. Et fremtidsrettet lag
Uno-X har vært sykkelsportens kuleste sponsor de siste årene. De har gått inn bredt med støtte til nesten alle lag og ritt som bidrar til utviklingsarbeidet i norsk sykkel. De legger ikke pengene i proffene, men i utviklingen av nye proffer.

Derfor var det kult å få beskjeden om at de foran neste år oppretter sitt eget lag, Team Uno-X Hydrogen Development Team. Et lag som setter en fot i sykkelmiljøet på Ringerike og den andre i Lillehammer. Med føttene plassert i to av Norges talentgullgruver bør forutsetningene være på plass for suksess.

Rytterne som er annonsert klare for laget er Sedrik Ullebø, Torjus Sleen, Lars Saugstad, Kristian Kulset, Syver Wærsted, Jonas Abrahamsen, Torstein Træen, Hans Krister Rudland, Sondre Kristiansen, og Erik Nordsæter Resell. De skal ledes av Kurt Asle Arvesen, mens Arne Gunnar Ensrud og Leonard Snoeks blir sportsdirektører.

SPORTSSJEF: Kurt Asle Arvesen skal bruke sin rutine på å bygge opp nye norske talenter. FOTO: Uno-X Hydrogen Development Team.

SPORTSSJEF: Kurt Asle Arvesen skal bruke sin rutine på å bygge opp nye norske talenter. FOTO: Uno-X Hydrogen Development Team.

Siden dette er et nytt lag, er det lite å evaluere fra dette året. Vår analyse får heller gå på hva vi kan forvente av laget neste år.

I en slik analyse må vi starte med utgangspunktet for laget. Dette er nemlig et lag som har en litt annen tilnærming enn de fleste andre norske lag. Før debutsesongen snakkes det mest om utvikling av ryttere, ikke så mye resultater. Da blir det også det vi må måle laget på. Med strategien til laget i bakhodet, har vi tre klare forventninger til laget.

Som et utviklingslag, med ambisjoner om å utvikle ryttere som kan ta neste steg, det være seg til Joker eller utenlandske lag, er det viktig å få på plass et godt rittprogram. I en rytters utviklingstrapp er konkurransearenaen en viktig brikke. Team Ringeriks-Kraft kjørte et litt ukonvensjonelt program med innpass i en del av de bedre italienske U23-rittene. Det hadde vært artig om Uno X-lag fulgte opp på det sporet.

Det andre vi forventer fra laget er offensiv kjøring. Så lenge resultater ikke er prioritet nummer én, er det lov å være litt mer «cowboy». Vi forventer et lag som viser seg frem, gjør de litt uventede tingene, og skaper sykkelritt.

Vår tredje forventning til laget er at de skal engasjere og glede oss sykkelfans. Vi har mange veldig bra sykkellag i Norge, men det er flere av dem som ikke har lagt all verdens ressurser inn i det å engasjere og involvere oss sykkelfans. Noen av sykkellagene har fremstått rimelig introverte, med det resultatet at det er vanskelig å få et forhold til laget. På dette punktet forventer vi noe helt annet fra Uno X-laget. Det er en sponsor med et sterkt engasjement, og vi forventer at det smitter. Å bli «folkets sykkellag» bør være en ambisjon. Sykkelglede er tross alt et nøkkelord i dette laget.

ENGASJEMENT: Vi forventer at dette laget vil boble over av sykkelglede, og engasjere oss sykkelfans. FOTO: Uno-X Hydrogen Development Team

ENGASJEMENT: Vi forventer at dette laget vil boble over av sykkelglede, og engasjere oss sykkelfans. FOTO: Uno-X Hydrogen Development Team

Rytterstallen er solid, og virker til å bestå av flere komplementære ferdigheter. Sedrik Ullebø og Syver Wærsted kan bli et spennende radarpar i spurtene. Jonas Abrahamsen og Torstein Træen har vist styrke i kupert terreng. Dessuten finnes det mye kjørestyrke i flatt terreng, og et par terrengsyklister som det er vanskelig å si hvor står på landeveien.

Så når vi sitter her neste vinter og skal analysere debutåret, lover vi først og fremst å bedømme laget på disse tre forventningene, dernest skal vi ha et lite øye på resultatene. For dette er idrett, og resultatene betyr selvsagt mye.

Tilbakeblikket: En heroisk italiener og en fryktinngytende sveitser
Strade Bianche er alltid et høydepunkt for sykkelfans. En herlig miks av klassesyklister, utmerket rute og fortryllende natur pleier å bli suksess.

Årets utgave kommer tvilsomt til å gå inn som historiens beste, men et flott ritt var det likevel.

Og det var én mann som var noe helt spesielt. Gianluca Brambilla fortjente mer enn tredjeplassen det til slutt ble.

For med over seks mil igjen til mål i Siena angrep Etixx-rytteren sammen med en liten gruppe sterke ryttere. Der gadd han imidlertid ikke sitte for lenge, og han var alene i front da favorittene satt inn støtet.

Peter Sagan åpnet ballet med 19 kilometer igjen. Brambilla-kamerat Zdenek Stybar var på verdensmesterens bakhjul umiddelbart. Verre var det for Fabian Cancellara, men en sveitser innstilt på et verdig karrierepunktum, tettet luken til fronten på flaten etter toppen av grusbakken.

Brambilla ble hentet, og plutselig var det fire i front. Tre favoritter, én hjelper som allerede måtte være utmattet. Vel, det var han ikke.

For da favorittene begynte å angripe hverandre, var Brambilla alltid på plass. Italieneren hadde ingen planer om å la Stybar klare seg selv. Han ville nemlig heller klare seg selv i front.

Med snaut åtte kilometer gikk han til. Verken Cancellara eller Sagan fulgte umiddelbart, men med et magadrag av de sjeldne, var plutselig Trek-rytteren oppe i front. Brambilla var dog ikke ferdig. Han skulle sykle til han segnet om.

Det tok ikke lang tid før han igjen løftet på rumpa. Seks kilometer til mål og denne gangen ble luken langt mer betydelig. Inn i den avsluttende veggen var den tapre italieneren fortsatt i front. Men ikke langt bak jaktet en trio, to tidligere vinnere og en verdensmester.

EN OFFENSIV VIRVELVIND: Gianluca Brambilla var den store hjemmehelten under årets Strade Bianche. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

EN OFFENSIV VIRVELVIND: Gianluca Brambilla var den store hjemmehelten under årets Strade Bianche. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Det skulle bli et rotterace. Dessverre for den objektive seer, skulle det ikke gå Brambillas vei. For da Cancellara satte inn superkreftene, var det game over for både Sagan og Brambilla. Med 250 meter igjen var Trek-rytteren i front. Som limt på bakhjulet, var Stybar.

For en sjelden gang skulle det bli et slags spurtoppgjør i de trange gatene inn mot sentrum. Cancellara presset seg foran i høyresvingen over toppen av bakken, holdt tsjekkeren bak seg og kunne juble for sin tredje seier i rittet.

Den majestetiske sveitseren viste nok en gang storform. Klassikerlegenden var tydelig klar for en siste ferd gjennom brosteinen i Flandern og Nord-Frankrike.

Men dagen tilhørte egentlig Brambilla. Italieneren sto for en av årets tapreste innsatser. Han var rittets store vinner og taper på samme tid, men vant nok mange hjerter den marsdagen.

Tagget med: , , , , , , , , ,

Siste i Blogger

««Dette forventer vi av de norske proffene»» fra 23. januar
«Først vant han Norge, nå skal han erobre verden» fra 5. januar
«Han skal ta opp arven etter Fabian Cancellara» fra 4. januar
«Dette kan fort bli Frankrikes neste stjerne» fra 3. januar
«Den russiske klatrekometen» fra 2. januar
«Australias neste klatrekonge» fra 1. januar
«Belgieren som «byttet side»» fra 31. desember
«Marerittåret ble avsluttet med storeslem» fra 30. desember
«Outsideren som kan overraske» fra 29. desember
«Wiggins’ råd endret OL-vinnerens karriere» fra 28. desember

Se alle innlegg i Blogger

Les også disse