MARCEL KITTEL ble akkurat for sterk på Champs-Elysées. I sommer har Alexander Kristoff likevel visket bort den norske lengselen etter Edvald Boasson Hagen og Thor Hushovd i Tour de France.
Nå er mannen med hodet på skakke vår største syklist, og blant verdens ti-tolv beste sykkelryttere.
Tiden er inne for å sikre en gyllen framtid på det russiske laget, og jeg tenker ikke først og fremst på pengene.
Jeg snakker om posisjon på laget, mulige triumfer og mer hjelp fra dedikerte ryttere.
Å innkassere det første punktet må 27-åringen bidra til selv.
HAN FIKK KAPTEINSROLLE foran både klassikerne og Tour de France. Likevel var det ikke før Luca Paolini stanset opp og ventet på ham under Milano-Sanremo at Katjusja virkelig stilte seg bak nordmannen.
Han returnerte tilliten med seier.
Kristoff snakket som en leder da han refset hvordan laget prioriterte Joaquim Rodriguez, og samtidig satte hans egen opptrekker, Alexander Porsev, utenfor tidsgrensen på etappen mot Chamrousse.
Mer av det, Alexander!
Boasson Hagen er et godt eksempel på en rytter som ikke har maktet å hevde sin rett.
I 2011 var det han som vant to etapper i Tour de France, og hadde verden for sine føtter.
Men i stedet for å heve stemmen, slik Tom Boonen eller Fabian Cancellara hadde gjort, lot han briter passere ham i hierarkiet.
EN UREDD TYPE som Kristoff bør være smart nok til å unngå den samme fella.
Måten å gjøre det på, er å kreve bedre hjelp til å kjempe om seirer i både klassikere og etapperitt.
I Tour de France har Katjusja til tider opptrådt som hodeløse kyllinger. Der de tidligere slet med å komme fram til spurten, har de nå vært for tidlig ute i de store massespurtene.
Paolini er en god mann for Alexander, men mellom han og opptrekkeren er et tomrom som snarest bør fylles.
Noen mener et lagbytte presser seg fram, og at nordmannen bør få et opptrekk á la Marcel Kittel eller André Greipel.
Men det er slettes ikke nødvendig.
HAN TRENGER riktignok å bli sidestilt med Rodriguez, men man skal også huske på at fjorårets verdensener får med seg tre-fire mann om han skal kjempe for Tour de France-sammendraget neste sommer.
Kristoff har nytte av to-tre spesifikke ryttere av høy kvalitet som kan gjøre en jobb for ham i enkeltritt.
En bodyguard som Bernhard Eisel, en anvendelig posisjoneringsrytter som Daniel Oss eller en opptrekker som Mark Renshaw.
Utøvere som er for godt vant kan miste evnen til å posisjonere seg om de sitter for mye på spurttog.
Du kan sammenlikne det med å bruke kalkulator eller kjøre etter GPS — man blir rett og slett litt dummere av det.
Alexander er en self-made man. I starten av proffkarrieren satt han helt alene og shoppet bakhjul mot slutten av etappene.
Det er først de siste to årene at store utholdenhetsbase og eksplosivitet, har åpnet en rekke muligheter for ham.
NESTE ÅRS VM i Richmond har en løypeprofil som gjør nordmannen til en av favorittene.
Allerede før han kommer dit kan avgjørelsen være tatt om det rette for ham er å beholde stjernestatusen i Katjusja, og om de har innfridd kravene han stiller dem innen den tid.
Hvis ikke vil det være nok av andre lukrative tilbud å velge imellom.
Denne kommentaren sto på trykk i Dagbladets papirutgave, mandag 28. juli.
