SKINNET BEDRAR: Selv om han ikke ser topptrent ut deltar Prins Nasser av Bahrain i sport på høyt nivå. På hjemmebane bedriver han imidlertid et mye farligere spill. FOTO: REUTERS/Hamad I Mohammed

Kongelig gift for sykkelsportens troverdighet

Espen J. Lee
Tips meg @espenjlee

Publisert 25.12.16 12:04

Del på    

ANALYSE: Den sportsinteresserte prinsen har startet sitt eget sykkellag, men hjemme i Bahrain anklages han for å drive en annen sport: Undertrykkelse av politiske motstandere.

Med Oleg Tinkov på vei ut, står Nasser bin Hamed al-Khalifa igjen som sykkelsportens mest bemerkelsesverdige eier. Forrige uke, 16 desember, feiret Bahrain nasjonaldag. Det vesle, men oljerike øymonarkiet i Persiabukta festet med pomp og prakt.

Men for det femte av Kong Hameds tolv barn, prins Nasser, vil også 25. november være en betydningsfull merkedag. Det var nemlig datoen da det internasjonale sykkelforbundet godkjente hans nye sykkellag.

Bahrain-Merida Pro Cycling Team har brukt høsten til å gjøre solide signeringer, som Tour de France-vinneren Vincenzo Nibali, baskeren Ion Izagirre og italieneren Giovanni Visconti. Neste sesong er prinsens stjernemannskap WorldTourens første lag fra Midtøsten.

Det er ikke overraskende at den sportsinteresserte prinsen realiserer drømmen om å regjere over et sykkellag. Nasser elsker sport. Selv deltok han i hestesport-VM i 2014. Dog gjorde han det ikke godt nok til å få en offisiell plassering. Nasser driver også med triatlon og elsker ironman. Laget «Bahrain Endurance 13» er en gruppe internasjonale utøvere som pengerulles av den 29-årige regenten.

På hjemmebane er han heller ikke fremmed for å stenge hovedveiene, hvis han og spesielt inviterte venner vil løpe Marathon. Når Nasser arrangerer triatlon byttes sykkelbiten ut med hesteridning.

Idrett, fasjonable arrangementer og møter med den britiske kongefamilien, alt sammen er sentrale brikker i et møysommelig kultivert imaget på sosiale medier. Men bak en imponerende og raffinert Instagram-virkelighet, finnes en mann med svært kontroversiell historikk.

Beskyldninger om turtur

Ifølge Bahrain Center for Human Rights har prins Nasser personlig deltatt i nedslåingen av protestene som oppsto i februar 2011. «Den arabiske våren» i Bahrain var kort, og vinteren som kom mer brutal enn noen gang. Khalifa-dynastiet, i likhet med mange andre monarkier i den arabiske verdenen, kneblet et håp om frihet med grusomme virkemidler.

Protester ble blodig slått ned, gryende demokratiske stemmer kvalt med militærmakt og opposisjonelle kastet inn i overfylte fengsler. Menneskerettighetsaktivisten Mohammad Habib al-Mekdad fortalte en ikke-statlig organisasjon (NGO) hvordan han i fengsel ble sparket og slått av prinsen selv, og senere torturert med elektrosjokk. Ytterligere to bahrainske statsborgere har sagt seg torturert av Prins Nasser personlig. I november 2015 slo Human Rights Watch fast at systematisk tortur fortsetter i landet.

I funksjon av å være president for Bahrains olympiske komité og øverste råd for ungdom og sport, opprettet prins Nasser en etterforskningsenhet med mandat til å forfølge idrettsutøvere som hadde deltatt i opprøret i 2011. Om lag 120 utøvere på tvers av mange idretter ble suspendert. 22 skal ha blitt vilkårlig arrestert og flere torturert.

Nasser utnevnte Sheikh Salman bin Ebrahim Al Khalifa som leder for etterforskningsarbeidet. Sheikh Salman er ikke bare overhodet for fotballforbundet i Bahrain, men også sjefen for den asiatiske fotball konføderasjonen og medlem av FIFAs sentrale beslutningsorgan. FIFAs neste kongress skal forresten finne sted i Bahrain. I mai 2017 vil et hermetisk lukket land spille vertskap for en hermetisk lukket organisasjon. Passende.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VM I QATAR: I likhet med flere andre idrettsforbund har også UCI rettet fokus mot det rike Midtøsten. Her et bilde fra årets VM. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

VM I QATAR: I likhet med flere andre idrettsforbund har også UCI rettet fokus mot det rike Midtøsten. Her et bilde fra årets VM. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Torturanklagene er benektet av myndighetene i Bahrain, som verken fortviler eller nøler med å promotere sitt kongelige våpenskjold via «sportslig diplomati» og sykkellaget Bahrain-Merida. Likevel er det få tegn til solidaritet med de arabiske folkene å finne i Vesten.

En likegyldig taushet råder blant regjeringer og organisasjoner. Ikke minst i idrettsverdenen. At det internasjonale sykkelforbundet UCI innvilger en WorldTour-søknad fra prinsens eget lag, tyder på akkurat det.

Et avslag hadde dessuten ytterligere svekket UCI sitt eget skjøre produkt, WorldTouren, et økonomisk sort hull for de fleste medlemslagene. Et avslag hadde i tillegg vært overraskende fra et moralsk standpunkt, fra en organisasjon som tidligere har tildelt store mesterskap til nasjoner som Qatar og Hviterussland – to land der menneskerettighetssituasjonen er avskyelig.

Lobbyvirksomhet, uten nytte

Så UCI omfavner prinsen. Men ikke uten advarsler. To menneskerettighetsorganisasjoner – BIRD (Bahrain Institute for Human Rights and Democracy) og European Center for Constitutional and Human Rights (ECCHR) – sendte UCI et varselbrev om Nasser i juni. Brevet er adressert til UCI-president Brian Cookson og de respektive ledere for etikk, lisens -og disiplinærkommisjonen.

Det fire sider lange brevet som procycling.no har fått tilgang til, siterer en av prinsens opptredener på bahrainsk TV i forbindelse med opprørene i 2011.

– En som tar til ordet for regimets fall, måtte en mur falle på hans hode… Enten om han er atlet, sosial aktør eller politiker, han vil bli gjort ansvarlig. I dag er dommens dag, skal Nasser ha sagt.

Brevet argumenterte for at Nassers rolle som lageier vil være et brudd på artikkel to i UCIs etiske regelverk. Et regelverk som lover å fremme verdier som menneskeverd, politisk frihet og ikke-vold. I sitt svar til NGO-ene ga UCI et løfte om at lisenskommisjonens avgjørelse tok slike forhold med i vurderingen. Bahrain-Meridas WorldTour-søknad ble imidlertid godkjent, tilsynelatende etter en uproblematisk behandling.

I kjølvannet av Bahrain-Meridas kooptering til WorldTouren, reaksjonene fra BIRD sterke. Menneskerettighetsorganisasjonen kaller det er slag i ansiktet på de tapre pro-demokratiske stemmene i landet og tror UCI vil sverte sitt eget renommé.

– Det er utrolig synd at UCI tilnærmet seg dette så rutinemessig. Jeg er sikker på at det kommer til å være politiske og juridiske konsekvenser for UCI på grunn av dette, sier Sayed Ahmed Alwadaei, direktør ved Bahrain Institute for Rights and Democracy.

BIRD og ECCHR gjorde også lobbyvirksomhet inn mot sponsorene. NGO-ene sendte brev til 15 sykkelfabrikanter, deriblant BMC, Canyon og Merida. Brevet var en appell om å styre unna prinsens lag. BMC var den eneste til å svare, Merida den som valgte å sponse (Canyon er allerede sponsor for utøvere på Nassers triatlonlag, Bahrain Endurance 13).

Ikke bare én Kong Claudius

Høyst tvilsomme eiere eller bakmenn er heller ikke noe nytt for sykkelsporten. Astana, for eksempel, finansieres av statseide selskaper fra et autoritært regime hvor brudd på menneskerettigheter inntreffer regelmessig. Sånn sett har Astana noe til felles med Katusha.

Begge lag var på et tidspunkt satt under etterforskning, da de sto i fare for å miste sine WorldTour-lisenser. I Katusha sitt tilfelle, en sak som gikk helt til en internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS), kom det frem at budsjettposten «konkurranseutgifter» vokste tilsynelatende ukontrollert, fra ti til 28 millioner euro fra 2011 til 2012. En astronomisk vekst på nesten 200 prosent.

Der hvitvasking av penger er godt dokumentert i mange deler av sportsverdenen, har det vært lite fokus på akkurat dette innenfor sykkelsporten. 90-tallslaget Roslotto-ZG Mobili er dog et eksempel på hvordan man fikk penger ut av Russland (Sovjet) og inn i europeiske banksystemet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NYTT LAG I MIDTØSTEN: WorldTouren vil ha to lag registert i Midtøsten neste år. Lampre Merida blir til UAE Abu Dhabi. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

NYTT LAG I MIDTØSTEN: WorldTouren vil ha to lag registert i Midtøsten neste år. Lampre Merida blir til UAE Abu Dhabi. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Apropos økonomisk kriminalitet, glem heller ikke Flavio Becca. Den søkkrike entreprenøren som eide Schleck-laget Leopard-Trek står nå overfor et hav av anklager, deriblant omfattende underslag. Og hva med ORICA? Miljøforbrytelsene til gruvekjemikalselskapet som sponsor det australske WorldTour-laget er godt dokumentert, må telles på to hender og har kostet dem millioner i bøter.

Som man ser, Prins Nasser er på ingen måte sykkelsportens første kontroversielle eier. Ei heller den siste. Pengesterke aktører, uansett rykte, vil alltid se den tidvis insolvente sykkelsporten som et lett bytte.

Og for lagene uten annen inntekt enn sponsorer – dømt til å eksistere i en reformforvirret og kafkask organisert WorldTour – er kanskje eiere à la Prins Nasser et nødvendig onde.

En faustisk pakt med prinsen

For på trappene av den nye sesongen fant Lampre-Merida sin økonomiske redningsmann i tolvte time. I Midtøsten. 20. desember ble UAE Abu Dhabi registeret som nytt WorldTour-lag. Helt siden 1991 har det italienske stålselskapet Lampre vært hovedsponsor for Giuseppe Saronnis mannskap. Men ikke nå lenger. For aller første gang står Italia, et av syklingens kjerneområder, uten et lag i toppdivisjonen.

Som et brudd med den europeiske sekundærnøringen, historisk sett den viktigste kilden til sykkelsportens «extra-sportif»-sponsorer, er bruddet med Lampre og den lojale Galbusera-familien et viktig tegn i tiden. Ingen kan benekte at sykkelsporten må søke nye sponsorer utenfor sine kjerneområder.

Flere vil dessuten hevde at en sport med såpass frynsete rykte som sykkelsporten (Festina, Puerto og Armstrong et al.), ikke kan påkoste seg å være moralens høye vokter i den geopolitiske sammenheng. Særlig når ingen andre idretter gjør det.

Det sveitsiske WorldTour-laget IAM Cycling lukket dørene denne sesongen. Lagets eier, Michel Thétaz, sa han grunnet syklingens lange dopinghistorikk ble møtt mye skepsis og motbør i jakten på nye sponsorer. Men hvis manglende troverdighet er et av flere kvelende belter i sykkelsportens økonomiske tvangstrøye, så kan umulig en faustisk pakt med en torturanklaget prins være løsningen. I så fall er UCI på randen av eksistensiell krise.

Tagget med: , ,

Les også disse