Thor Hushovd startet proffkarrieren sin i Crédit Agricole.
I 2008 hadde han vært i laget i ni sesonger, og nordmannen hadde egentlig bestemt seg for å bli i det franske laget ut karrieren. Der var det trygt og godt.
Men plutselig sa det stopp. Landbruksbanken trakk seg ut, lagets sjef Roger Legeay fant ikke en ny sponsor og de fleste lagene var allerede fylt opp stallen for neste sesong.
Nordmannen fikk en mental knekk og orket ikke tanken på å dra til blant annet OL i Kina. I tillegg var han utmattet etter en tung Tour de France.
Les også: Hushovd så konkurrent med sprøyte i armen
1. august fikk Hushovd beskjed om at Crédit Agricole ikke kom til å eksistere året etter. Før det hadde gått en måned hadde likevel Hushovd skrevet en ny toårskontrakt. Ferden gikk til nystartede Cervélo Test Team.
Lønnen på 1,2 millioner euro, rundt 10 millioner norske kroner, var en av faktorene for at Hushovd skrev under for laget som en av de aller først rytterne.
«Overgangen til Cervélo skulle vise seg å bli gull verdt. I ettertid er jeg ikke i tvil om at jeg ville død hen som syklist dersom jeg hadde blitt værende i Crédit Agricole. Jeg er overbevist om at jeg aldri ville fått de resultatene jeg har oppnådd dersom jeg hadde fortsatt i samme lag», skriver Hushovd i sin selvbiografi som kommer ut i morgen.
Hushovd beskriver de to årene i Cervélo Test Team som hans to beste år som proff. Men så ble laget lagt ned, og Hushovd ble med over til Garmin-Cervélo.
Der fikk han Jonathan Vaughters som sjef. En tidligere lagkamerat av Hushovd, som nordmannen egentlig hadde et godt inntrykk av. Det skulle endre seg raskt.
Hushovd gjorde en avtale med laget allerede før han vant VM-gullet i Australia. Kontrakten skulle være en videreføring av kontrakten med Cervélo, men Hushovd insisterte på en bonus på 500 000 eruo, omtrent fire millioner norske kroner, om han vant VM.
Det sa amerikaneren ja til, men Hushovd så aldri noe til VM-bonusen. Det var starten på nedturen for forholdet mellom de to.
«Han gjorde mye rart, hadde elendig kommunikasjon med rytterne, jeg var uenig i måten han ledet laget på og jeg følte at jeg ble motarbeidet. Jeg ble stadig satt som hjelperytter og likte ikke det som skjedde. Som regjerende verdensmester måtte jeg oftere enn jeg satte pris på dele kapteinsrollen med både Tyler Farrar og Heinrich Haussler», skriver nordmannen i selvbiografien.
Les også: – Thor, alle doper seg. Vi gjorde det alle sammen
Hushovd mistrivdes bare mer og mer under den karismatiske amerikanerens ledelse.
«Det var noe med lederstilen til Vaughters. Han er ikke akkurat en inkluderende fyr, og kjemien mellom oss imellom ble stadig dårligere. Måten jeg ble behandlet på gjorde at jeg bestemte meg for at de pengene han hadde lovet meg etter VM-gullet, de skulle jeg ha.»
Hushovd regnet selv på hvor mye penger Vaughters tjente på å ha ham på laget. Nordmannen kom fremt til at det var et sted mellom 300 000 og 500 000 euro, men han fikk aldri noen bonus.
Det gikk så langt at Hushovd krevde 400 000 kroner for å sykle Gent-Wevelgem i 2011. Til slutt fikk han betalt halvparten av dette.
Les også: Kristoff fikk 50 000 — Edvald fikk ingenting
Allerede 4. april skrev Hushovd under for BMC. Dermed var de tre neste årene sikret. Men verdensmesteren var opptatt av å kjøre en god sesong selv om den økonomiske fremtiden var trygg.
Det året kjørte Hushovd en av sine bedre Tour de France. Han satt i ledertrøyen i en uke og vant to etapper. På slutten av året var Garmin desperate. De ville absolutt beholde sin stjerne.
Sponsorene tilbød seg til og med å sparke Vaughters for å beholde Hushovd. Men for Hushovd var det ikke en gang noe å vurdere.
«Jeg var så lei av den mannen at jeg aldri kunne fortsatt samarbeidet. Likevel var det en seier for meg at laget ville ha meg med videre, til tross for konflikten med Vaughters. Det kan ikke ha vært lett for ham å tilby meg nye kontrakt etter alt vi hadde vært gjennom.»
