EKSTREME FORHOLD: Stelviopasset er på programmet i år igjen. Får vi en ny, legendarisk etappe? Her fra 2014-utgaven. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

Giro 100: De viktigste klatringene

Knut Andreas Lone
Tips meg @knut_lone

Publisert 4.05.17 14:17

Del på    

Den historiske Giro d’Italia-utgaven er spekket av fjell, men hvilke er de mest kritiske?

(procycling.no): Giroens varemerke er på mange måter fjellene og den italienske Grand Tourens ruter tenderer ofte mot det ekstreme, som gjerne resulterer i dramatiske etapper. I Alpene er det ikke uvanlig at rytterne møtes av flere meter høye brøytekanter, snøfall og brutal kulde. Etapper med lange stigninger og flere tusen høydemeter, eller haikjefter med målgang på stupbratte Monte Zoncolan er en av mange grunner til at giroen er en folkefavoritt.

Som regel er det i fjellene en Grand Tour avgjøres og i år er intet unntak, selv om arrangøren har plottet inn 69.1 kilometer med tempo. Den historiske jubileumsutgaven – den hundrede – besøker en rekke ikoniske stigninger og gir mange ryttere hodebry. Skal du vinne årets Giro er det kritisk å gå godt i motbakkene. Derfor gir procycling.no fire strategisk viktige klatringer i årets Giro d’Italia.

Etna

Etappe: 4, Cefalù – Etna (181 kilometer)
Lengde: 17.9 kilometer
Gjennomsnittlig stigning: 6,6 prosent
Maks stigning: 12 prosent
Brukt tidligere: 1967, 1989, 2011 

Mens normen tidligere gjerne var å ha en uke med flate og lettere kuperte etapper, har man i senere år begynt å flette inn en eller to krevende etapper allerede den første uken. Dette har skapt en ny dynamikk i treukersrittene, og gjør at sammenlagtrytterne må komme inn i rittene en garde og ikke kan bruke den første delen av rittet til tilpasning eller å kjøre seg i form. Derfor smeller det allerede på den fjerde etappen av årets utgave.

Etter tre dager på Sardinia har vi gjort et hopp til Middelhavets største øy, Sicilia, og etter en hviledag venter årets første klatreetappe. Den 181 kilometer lange etappen avsluttes opp Etna og arrangøren håper på en eksplosiv affære opp den aktive vulkanen. Man kjører opp sørsiden fra Nicolosi og avslutter på Sapienza. Med sine drøye 18 kilometer à 6,6% er det en frisk start på kampen om sammendraget. Halvveis på etappen er man også over den 32.8 kilometer lange stigningen Portella Femmina Morta, noe som spriter opp etappen noe.

Går man inn i denne etappen litt underkokt står man i fare for å tape verdifull tid. Sist giroen besøkte Etna rev Alberto Contador og José Rujano seg løs, og duoen tok et minutt på konkurrentene. Etna er gjerne litt slakere enn en klassisk girostigning, og går i litt i trappetrinn. Dermed vil de lette klatrerne være påpasselig med å angripe i de brattere partiene, mens litt større ryttere som Tom Dumoulin kan dra fordel av de mindre bratte delene. Men man skal ikke undervurdere Etna. Den er lang, med mange taktomslag, det er varmt og rytterne har vært igjennom noen tøffe etapper på Sardinia, og en passende beskrivelse er klisjéen «du vinner ikke rittet her, men du kan fort tape det.»

MARKANT: Mount Etna er en tydelig skikkelse i landskapet på Sicilia. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

Blockhaus

Etappe: 9, Montenero di Bisaccia – Blockhaus (149 kilometer)
Lengde: 
13.6 kilometer
Gjennomsnittlig stigning: 8,4 prosent
Maks stigning: 14 prosent
Brukt tidligere: 1967, 1972, 1984, 2009

Da giroen besøkte Blockhaus for første gang i 1967 hadde rytterne allerede syv timer og flere tøffe stigninger bak seg, da de tok fatt på fjellet. Og selvsagt var det kongen av sykling, Eddy Merckx som seiret. En historisk seier også, dette var nemlig belgierens første Grand Tour etappeseier. Til slutt stod Merckx igjen som niendemann i sammendraget, men dette var den spede starten på Kannibalens enorme Grand Tour-palmares. «Det jeg gjorde på Blockhaus det året var en prestasjon fra en kommende mester, som ikke bare begynte å bli kjent med fjellene, men også sykling på toppnivå.»

Om noen nye mestre utfolder seg i Giro d’Italia 2017 kan det fort bli på Blockhaus. Hoveddelen av klatringen er 13.6 kilometer à 8,4 prosent i gjennomsnittlig stigning, men det går oppover i drøye 50 kilometer før man tar fatt på den siste delen. Tar man med den første delen er det totalt omkring 25 kilometer med rundt 6 prosents stigning. Dette er med andre ord en klatring som vil skille.

Med jevn, bratt klatring er dette en bakke for de mer spinke klatrerne og burde passe Nairo Quintana som hånd i hanske. Colombianeren har også sett seg ut Blockhaus som et kritisk punkt i rittet. «Det er en skikkelig tøff klatring. Jeg syklet første delen av den og den bør skape noen betydelige avstander og etablere et hierarki i sammendraget.»

BLOCKHAUS ANNO 2009: Danilo Di Luca og Denis Menchov duellerte om Giro-trofeet sist rittet besøkte Blockhaus. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

Umbrailpasset 

Etappe: 16, Rovetta – Bormio (222 kilometer)
Lengde: 13.4 kilometer
Gjennomsnittlig stigning: 8,4 prosent
Maks stigning: 12 prosent
Brukt tidligere: Aldri

Stelviopasset er en av sykkelsportens mest ikoniske stigninger. Toppen på klatringer ruver hele 2758 meter over havet og er den sjette høyest asfalterte veien i Europa. Passet er også tett forbundet med Cima Coppi, som er tittelen på rittets høyeste fjell. I giroen har det blitt brukt ni ganger, i tillegg til å ha utgått grunnet dårlig vær ved noen anledninger. Således er det en stigning mange ryttere er kjent med og den skal besøkes også i år – to ganger på samme etappe.

På den 16. etappen inntar rittet Alpene og umiddelbart tar man fatt på kongeetappen i årets ritt. 222 kilometer mellom Rovetta og Bormio, med (den «enkle» siden av) Mortirolo og to ganger Stelviopasset, og over 5000 meter klatring. Etter å ha vært over Mortirolo skal rytterne til Bormio, hvor man tar fatt på den vestlige oppfarten til Stelviopasset. Etter å ha vært over toppen på 2758 meter stuper man utfor den østlige veien, som består av 48 serpentinersvinger. Nede i dalen ender man opp i Glorenza, hvor man vender sørvestover, og inn i Sveits og Val Mustäir. Herfra blir det en jomfrutur, i Giro-sammenheng, opp Umbrailpasset.

Rytterne tar man fatt på bakveien opp til Stelvio, fra den sveitsiske siden. Toppen av Umbrailpasset ligger 2502 meter over havet, og inne på italiensk side igjen flettes veien sammen med Stelviopass-veien. Etter en lang og brutal dag på sykkelen vil klatringen uten tvil skille, og forholdene kan også spille en rolle. Alle husker den snøtunge dagen for noen år siden, og høyden kan også spille inn.

Målgangen er også lagt til Bormio, dermed venter en 19.5 kilometer lang utforkjøring etter toppen av Umbrailpasset, noe som vil knytte en større spenning til klatringen. Vincenzo Nibali vil nok gjerne hente tid i nedstigningen og Nairo Quintana er neppe interessert i å ha italieneren på hjul i det de passerer toppen.

SERPENTINERE: Veien slynger seg oppover Stelviopasset og er et kjent syn for fansen, men i år skal man opp den ukjente bakveien, fra sveitsisk side. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

Piancavallo

Etappe: 19, San Candido/Innichen – Piancavallo (191 kilometer)
Lengde: 15.4 kilometer
Gjennomsnittlig stigning: 7,3 prosent
Maks stigning: 14 prosent
Brukt tidligere: 1998, 2011

Fra rittet inntar Alpene på den 16. etappen går det slag i slag med knallharde etapper. Å plukke ut den mest kritiske etappen eller klatringen er vanskelig. Det kan like godt være Pontives, som kommer på den 18. etappen, som består av 47.5 kilometer kategorisert klatring, eller Fozo på den 20. etappen, som er siste sjanse for de klatresterke. Dagen etter venter nemlig en 29 kilometer lang tempoetappe i Milano. De tre siste etappene avsluttes alle med relativt ukjente stigninger i Giro-sammenheng, men valget vårt faller på Piancavallo på den 19. etappen.

Rittet begynner virkelig å tære på rytterne nå. Dagen i forveien er det en kort og potensielt eksplosiv etappe, og profilen til Piancavallo vil gjøre det tungt for slitne bein. Den 15 kilometer lange stigningen har høy prosent i starten og gjør det mulig å komme avgårde tidlig på klatringen. Sist giroen hadde avslutning her, i 1998, var det nettopp dét Marco Pantani gjorde. Piraten stod i bukken og danset oppover stigningen til etappeseier og senere sammenlagtseier.

Vinneren av årets giro kan fort være den som vinner her også. Etappen er uten de store mulighetene til å gjøre noe i forkant av Piancavallo, hvor det ikke vil være noen veldig stor utskillelse. Det vil trolig være et relativt stort felt som kommer samlet inn i bakken, i høy fart og det vil eksplodere fra bunnen av stigningen. Den som har timet formen riktig og restituert best vil kunne tjene svært verdifull tid her.

KARAKTERISTISK: Marco Pantini i kjent stil under Giro d’Italia 1998. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

Tagget med: , , , , ,

Les også disse