FORTJENER ALLE KYSS: Kristoffer Halvorsen har alle egenskaper, både fysisk og mentalt, som kreves for å ta videre steg. Fredag tok han årets første seier i Handzame Classics. Foto: ©Tim De Waele

«Han er en gave til norsk sykkelsport»

Anders Lindstrøm
Tips meg
Even Emberland
Tips meg
Jonas Lindstrøm
Tips meg

Publisert 20.03.17 08:03

Del på    

BLOGG: Det oser framtidig sykkelstjerne av 20-åringen.

Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den som regel kommet ut på ukentlig basis.

Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.

1. Bra spilt, Kristoff
Stein Ørn pleier å tegne et ganske passende bilde av sykkelsporten når han sier at den fysiske kapasiteten er inngangsbilletten til det taktiske spillet.

Med det som utgangspunkt var det ingen tvil om at Alexander Kristoff satt med en sterk hånd foran pokeren i Milano-Sanremo, men ikke en hånd uten sine svakheter.

Styrken til nordmannen er at han på sitt beste kan spurtslå hvem som helst etter harde ritt over lange distanser. Med en historikk om at rittet normalt sett avgjøres i en spurt, er dette en sterk trumf å holde på hånden. Likevel så må Katushas store stjerne innse at det ikke er han alene som avgjør hvor vidt han vil få spilt sin gode hånd i kamp om seieren eller ikke.

Hele rittet handlet om tre nøkkelfaser. Først måtte laget få plassert Alexander Kristoff godt fremme i Cipressa. Det ble kjørt hardt allerede i denne stigningen. Katusha lyktes, men det kostet voldsomt. Nesten hele laget ble brukt opp til denne oppgaven.

VANT SPURTEN: Men da hadde tre ryttere allerede trillet i mål. Alexander Kristoff måtte derfor ta til takke med fjerdeplassen. FOTO: ©Tim De Waele

VANT SPURTEN: Men da hadde tre ryttere allerede trillet i mål. Alexander Kristoff måtte derfor ta til takke med fjerdeplassen. FOTO: Jarle Fredagsvik, procycling.no

Derfor var det bare Kristoff, Mørkøv og Spilak igjen til neste oppgave. Nå fronten av feltet foran Poggio. Der må det sies at Katusha ikke lyktes helt. Kostnaden for jobben de gjorde inn i Cipressa ble for høy. Den kollektive kraften var ute, og Kristoff kom inn i Poggio litt langt bak.

Det skulle dog vise seg å gå greit. Kristoff gjorde en god klatring og beit seg fast i feltet. Klar for siste fase av rittet. For etter utforkjøringen fra Poggio handler alt om å time framkjøringen på den siste flaten. Det er lett å undervurdere distansen og dunke seg rett i front så fort som mulig. Men med hjelp av Simon Spilak unngikk Kristoff dette. Han kom seg godt frem på rett tidspunkt og vant spurten.

Det var ikke alt som ble gjort helt perfekt, men ikke langt unna heller. Alexander Kristoff fikk spilt ut hele sin hånd og serverte trumfen på slutten.

Så er det Peter Sagan som bestemmer at den innsatsen i år ga en fjerdeplass, ikke en seier. Slovaken gjorde det nesten ingen andre har klart de siste årene. Han rykket så hardt opp Poggio at feltet aldri så han igjen. Da Kwiatkowski og Alaphilippe klarte å gå etter, var podiet fylt opp.

Det var likevel en fantastisk prestasjon av Alexander Kristoff, og et flott resultat. Så lenge du ikke heter Peter Sagan, så kan du ikke alene avgjøre hvordan rittutviklingen skal bli. Og i denne gale idretten så er det ikke engang nok å være Peter Sagan for å vinne.

VANT SPURTEN I HOVEDFELTET: Alexander Kristoff. FOTO: ©Tim De Waele

2. Nær perfekt av alle tre
Finalen i årets Milano-Sanremo trollbandt en hel sykkelverden. Forståelig nok, for Sagans angrep i det bratteste partiet opp Poggio var spektakulært. Angrepet blåste Colbrelli og Degenkolb av banen. Spurterne var parkert.

Det var et fantastisk taktisk valg av slovaken. Angrepet kombinert med utforegenskapene ned Poggio sikret en luke som var for stor å tette for hovedfeltet som kom halsende bak. Men selvsagt skulle det ikke bli overkjøring og enkel knockout med Poggio-angrepet. Til det er det for mange klasseryttere i feltet, heldigvis.

Bak Sagan er det bare Kwiatkowski og Alaphilippe som har krefter og posisjon til å følge, og det er polakken som tar det første magadraget. Alaphilippe akselerer forbi da Kwiatkowski ser ut til å gå tom, og i den krappe venstresvingen som starter utforkjøringen er han på Sagans bakhjul. Kwiatkowski runder hjørnet noen meter bak, men får kontakt.

Det som skjer derfra, har blitt kritisert og hyllet om en annen, avhengig av hvem du spør. Vi synes samtlige tre spilte finalen ganske så perfekt. Alaphilippe er strategisk genial der han går rundt med en mikroføring i utforkjøringen og slik får gang på Kwiatkowski. Også opp Poggio gjorde han alt riktig, der han tynte Kwiatkowski maksimalt før han tettet luken til Sagan. 24-åringen så ut som en taktisk veteran, han manglet bare det siste lille i egne bein for å ta de nødvendige desimeterne på Via Roma.

Kwiatkowski er et unikum. Han tettet de få meterne han var bak over Poggio i utforkjøringen, og tok først en, og så enda en solid føring på flaten innenfor de to siste kilometerne. Det så ut som om han ville forære seieren til verdensmesteren. Dog var det slutt på medgjørligheten da de nærmet seg kilometersporten. Da spurten ble som den ble, kan man bare hylle Kwiatkowskis vurdering. Det var akkurat passe iskaldt og akkurat passe kalkulerende.

SÅ TETT: Centimeter skilte genierklæringene fra slakten over målstreken på Via Roma. Kwiatkowski viste seg som det største geniet. Foto: ©Tim De Waele Cycling

Innenfor den siste kilometeren blir også den eneste taktiske feilen gjort. Den står Sagan for. Han kjører fire sekunder for hardt gjennom svingene som førte dem ut på oppløpet. Passende nok illustrerer han feilen med å slå ut med albuen i et desperat forsøk på å få noen foran seg med 500 meter igjen. Det skjer selvsagt ikke.

Dog er det fryktelig enkelt, faktisk altfor enkelt, å kritisere Sagan i etterkant. Det må være umulig for Sagan og de to andre i front å vite den eksakte avstanden ned, og hvor rolig de kan tillate seg å kjøre. Likevel var det fort de kreftene han øste ut på de 500 meterne som gjorde at Kwiatkowski snek seg foran på de siste 40 meterne.

Likevel, alle tre gjorde omtrent alt som var å gjøre perfekt. Det var en finale så episk at det ble lett å glemme det søvndyssende preludiumet som fant sted til noen få kilometer før Cipressa. Derfra og inn var det aldeles strålende.

3. Et helt spesielt talent
Det oser fremtidig sykkelstjerne av Kristoffer Halvorsen. Det har det for så vidt gjort i ett år allerede, etter hans glitrende andreplass i Nokere Koerse.

Eller, egentlig har vi vært klar over kvalitetene hans lenge. Fra han herjet i starten av juniorkarrieren. Det er likevel ikke alltid at de største juniorstjernene blir de beste eliterytterne. Når to sesonger går i vasken med sykdom, er hvor god du skal bli et enda større og mer uvisst spørsmål.

Seieren i årets Handzame Classic var et nytt bevis på de kvalitetene som skal gjøre Halvorsen til en stjerne.

SÅ HATTEN PASSER: Kristoffer Halvorsen satt alle på plass i Handzame Classic. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Sørlendingen har et trykk og en akselerasjon som er fantastisk bra. Det blir først og fremst brukt i en spurt om seieren på slutten, men også i feltarbeidet og i posisjonskampen. Det gjør at han evner å ta seg frem i feltet på kort tid, når det behøves som mest.

For det andre så har han en fantastisk motor. Seieren i Handzame var på mange måter et motsvar til VM-tittelen i Qatar. Joda, begge deler var i en massespurt, men fredagens triumf kom etter en hard dag i sidevind, med mye melkesyre og trøtthet i beina. Det var ingen som rullet ut den røde løperen, her måtte Joker-syklisten kjempe seg frem til posisjonen.

Stabiliteten er også ekstrem. Fjoråret var hans første på kontinentalnivå. Likevel kjørte han inn podiumplasser i alle de sju månedene han konkurrerte i UCI-ritt. I år kom første seier i midten av mars. Det finnes mange ryttere som er veldig gode én eller to perioder av året. Når du er jevnt god hele året er du ikke bare en god syklist, du er også gjennomført proff.

For det er den mentale styrken og profesjonaliteten til Halvorsen som fremstår som den aller sterkeste superkraften til vår verdensmester. Idrett er brutalt i den forstand at du har dine beste fysiske forutsetninger for å lykkes i din karriere lenge før du har livserfaringen og modenheten som normalt kreves for å nå toppnivået i andre yrker.

REN IDRETTSGLEDE: Det er ikke vanskelig å se hvor mye suksessen betyr for Kristoffer Halvorsen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

I Halvorsen har Norge en rytter som vet hva som kreves av arbeid. Ikke bare fra seg selv, men fra alle rundt seg. Han vet å sette pris på jobben lagkameratene gjør, og bruke det som ekstra motivasjon og energi til å pushe seg selv både på trening og ritt.

I denne verdensmesteren har vi en rytter som allerede som tenåring forstod hva som skulle til, og krevdes av han, for å få det beste ut av et medfødt talent. Dette er ikke en rytter som spiller russisk rulett med egen karriere, han er hardtarbeidende og klok.

Derfor har vi mest trolig en haug av høydepunkter å se frem til de neste årene. Kristoffer Halvorsen er en gave til norsk sykkelsport.

4. Den norske sykkeluken
Slik opplevde vi de norske prestasjonene i uken som gikk:

Milano-Sanremo: Alexander Kristoff har vi allerede skrytt av. Edvald Boasson Hagen er der vi oppsummerte det etter Strade Bianche, han mangler litt på å kjempe mot de beste. Om det er fordi formen times enda bedre til Paris-Roubaix så er det bra, om ikke så er han på et litt lavere nivå enn i fjor. Vegard Stake Laengen leverte litt under pari, Sven Erik Bystrøm blir ofret tidlig, mens Truls Engen Korsæth kommer seg gjennom monumentdebuten.

Classic Loire Atlantique: Tre norske proffer på start. Odd Christian Eiking klarer seg best med tiendeplass. Utfordringen til Eiking er at han ikke virker til å tåle så mye juling over kort tid. Når rittprogrammet blir tett så faller han gjerne gjennom og blir syk. Når han får muligheten til å trene seg opp til ritt, som foran denne helgen, leverer han stabilt bra.

Daniel Hoelgaard og Sondre Holst Enger brøt begge rittet. Hoelgaard fikk en fin sesongstart, men nå er han ute av A-laget rundt Arnaud Démare, og leverer DNF i rittene hvor han skal kjøre for egne sjanser. Det er ingen krise ennå, men en Daniel i bra slag kan mye bedre enn det han har fått vist de siste par ukene.

Når det gjelder Sondre Holst Enger, så er det tydelig at det er langt mer enn bare matforgiftningen i sesongdebuten som gjør at han ikke leverer. Nok en gang kommer han ut av vinteren i forferdelig slag. Er Kristoffer Halvorsens likemann hva gjelder kvaliteter på sykkelen, men kanskje motstykke hva gjelder av sykkelen. Dette er en sirkushest, og da blir månedene han ikke skinner i for mange. Kommer helt sikkert til å gjøre fantastiske ting en eller annen gang i løpet av sesongen, men er i ferd med å kjøre seg selv ut fra en sikker plass i klassikerne. Det for andre året på rad.

I AG2R-TØY: Men etter en skuffende sesongstart er det bare på Team Sparebanken Sør-samling vi har fått sett talentet i de brune buksene. FOTO: Privat

Team FixIT kjørte også dette rittet. Fikk smake på et helt annet nivå enn det de møtte i Hellas, og fikk ingen ryttere til mål. Ken Levi Eikeland var han som kjempet og bet seg fast lengst. Dette viser at laget fortsatt har en vei å gå, men ritt som dette er ikke der de skal levere resultater, det er her de skal få fysisk juling, så de reiser seg og hever seg ytterligere i ritt som er mer på deres nivå.

Trofeo Alfredo Binda: Vita Heine er i ferd med å ta et klarere og klarere tak i tittelen «Norges beste landeveissyklist». Kjører inn til en fin 14.-plass under World Tour-rittet i Italia. Er ei av de jentene som er i ferd med å gripe de ekstra sjansene hun vil få i Hitec i år. Katrine Aalerud i nest fremste gruppe på 32.-plass er også en bra start på sesongen. En ryttertype som blir mer spennende for hvert ritt hun kjører.

Team Joker: Skuffet oss litt i Nokere-Koerse. Ole Forfang gjør en fantastisk jobb, men resten av laget kommer seg aldri helt opp. Kunne likevel blitt veldig bra om Kristoffer Halvorsen hadde fått spurtet, men en velt hindret det. Laget tok en voldsom revansje i Handzame Classic. Gjør en stor lagprestasjon i sidevinden underveis. Er dog litt avhengig av Halvorsen-magi på slutten for å få et tellende resultat for innsatsen, men det er nettopp stor laginnsats kombinert med en dråpe spisskompetanse som gjelder i sykkel.

Team Coop: Kjørte Handzame Classic sammen med Joker. Viser at bredden i laget er et svakt punkt. Sliter med å stille et lag uten småsyke eller småskadde ryttere, og mister mange underveis. Men det skal sies at de har en tropp som liker litt mer kuperte profiler enn de fikk i Belgia. August Jensen gjør en veldig bra jobb. Prestasjonen hans er bedre enn det 30.-plassen på resultatlisten tilsier.

Spådommen: Slemme Sagan
Peter Sagan har vært nær utenomjordisk så langt denne sesongen. Kwiatkowski viste lørdag at også den beste kan slås. Det må varme Greg Van Avermaet og de andre utfordrerne, foruten Kwiatkowski selv, i de kommende klassikerne på brostein, som nå kommer på stripe.

Likevel tror vi Sagan gjør som Sagan gjør best i både E3 Harelbeke på fredag og i Gent-Wevelgem på søndag, og triumferer begge dagene. Kanskje var andreplassen i Milano-Sanremo det siste lille som gjør ham hakket mer nådeløs i finaler?

I E3 kan han få ordentlig revansje, da det var hans polske nemesis fra lørdag som triumferte i Harelbeke i fjor. Det må jo trigge, samtidig som oppgaven er krevende mot lagmaskineriene til både Quick-Step, Sky og BMC, som alle også har skarpe spydspisser, i tillegg til mer ensomme ulver som Vanmarcke, Kristoff og Benoot.

Men det må mye til for å overliste Sagan i klassikerne med den formen han har proklamert siden han vendte ned fra høyden i Sierra Nevada og var kongen av klassikeråpningen siste helg i februar. Der Gent-Wevelgem fort kan ende i en massespurt om vind og vær favoriserer spurterne, er E3 uansett så tøft at det neppe sitter mer enn 15 ryttere med i finalen. Det passer Sagan perfekt, for på normale dager spurter han ned Kwiatkowski, Van Avermaet, Vanmarcke og Etixx-armadaen.

MAESTRO: De fleste får det tungt når Peter Sagan svinger taktstokken, slik som her opp Poggio. Vi tror han gjør det i både E3 Harelbeke og Gent-Wevelgem kommende helg og vinner begge. Foto: ©Tim De Waele

Gent-Wevelgem har større norske sjanser, da det skal passe Kristoff som hånd i hanske. De to siste årene har likevel grupper gått av gårde og gjort opp om triumfen, slik at spurtere som Cavendish, Greipel og Kristoff ikke har fått være med på moroa. Skal de være det dette året, tror vi ikke de kan stå igjen på perrongen.

Brosteinsklassikerne har hele det siste kalenderåret blitt kjørt brutalt. Vi ser ingen grunn til at klassikerlagene vil noe annet på søndag. Oddsen for at Sagan er med når splittene sannsynligvis kommer, senest opp Baneberg og Kemmelberg, er forsvinnende lav. Vi tror han gjenskaper fjorårstriumfen og vinner klassikeren for tredje gang.

Tagget med: , , , , , ,

Les også disse