FOTO: © Tim De Waele

- Flandern er fest, Roubaix er kulere å kjøre

Espen J. Lee
Tips meg @espenjlee

Publisert 30.03.17 18:41

Del på    

Neoproff Grøndahl Jansen liker utgangspunktet sitt før Flandern-debuten.

NINOVE (procycling.no): En sverm av motorsykler og biler fulgte Quick-Steps og BMCs rekognosering av Flandern rundt-traseen onsdag. Litt mer i det stille, fikk LottoNL-Jumbo legge ut på sin besiktigelse med start i Gent tidlig morgen.

I den gulkledde gruppen med retning Paddestraat satt også Amund Grøndahl Jansen. Nordmannen fikk denne uken fikk beskjed om at han skal kjøre sitt førte monument, en viktig milepæl i neoproffens ferske karriere.

Men kvelden før den viktige treningsturen, tok 23-åringen et lite steg tilbake før han forhåpentligvis tar noen steg fremover i søndagens store klassiker. Grøndahl Jansen forlot WorldTour-lagets faste 4-stjerneshotell i Gent, og flyttet inn med gamle venner i Joker Icopal på et mer beskjedent og koselig «B&B» utenfor Ninove.

Et lite gjensyn med det han kaller glade amatører og deres bekymringsløse verden, tror han bare gjorde godt før han tar fatt på sin største utfordring hittil.

I sin første proffsesong har Grøndahl Jansen, som profilerer seg selv som en rouleur-sprinteur, fått prøve seg i både små og store klassikere. Kuurne-Brussel-Kuurne, Dwaars door Vlaadenren og Gent-Wevelgem er noen av de større.

Men søndag venter Vlaanderens mooiste, den største og mest tradisjonsrike. 18 klatringer er djevelsk tegnet inn mot slutten av det 260 kilometer lange rittet. Fem brosteinsparti ligger også og venter, langs kronglete og farlige veier på kryss og tvers av Flandern, som på mange måter blir et frenetisk og feberaktig dypdykk i den flamske sykkelsjelen.

– Jeg har kjørt alle bakkene tidligere egentlig, enten i løp eller på trening når vi har gjort rekognosering. Totalt sett har jeg derfor vært gjennom alle. Men rekkefølgen blir ny for meg på søndag.

– (Eks Cannondale-rytter Kristoffer) Skjerping kalte rekognoseringen hardere enn U23-utgaven…

– Det blir en seig økt på seks timer. Det varierer litt også. Da vi kjørte recon før Gent-Wevelgem og E3 var det mange som kom fra Tirreno(-Adriatico), mens jeg kom rett fra Nokere. Det la sikkert en demper på tempoet. Men nå er nok alle ganske freshe. Så det blir tøft, noen vil sikkert prøve bakkene i konkurransefart også. Det er viktig å ha en god treningsøkt før det smeller skikkelig på søndag.

– Er du fornøyd med prestasjonene i semi-klassikerne du har kjørt?

– Stort sett er det helt greit. Jeg har ikke hatt en dag der alt har klaffet. Men jeg har vel prøvd å gjøre noe ut av rittene jeg har kjørt også. Ikke bare berget en plassering. Derfor har det blitt noen tunge siste 10-20 kilometer i noen av løpene. Men generelt føler jeg ikke at nivåforskjellen er voldsom. I Waregem (Dwaars door Vlaanderen) skjedde den største utskillelsen på Berendries. Det var der vi kjøre raskest, men jeg kom over. Problemet er bare å gjøre det gjentatte ganger. Jeg klarer å kjøre Oude Kwaremont like fort som (Philippe) Gilbert og (vinner Yves) Lampaert, men akkurat der var jeg for sliten.

– Det er oppløftende å vite?

– Gilbert er veldig sterk om dagen. Men han er ikke noe «overmennske» og nivået er ikke så avskrekkende. Om noen år har jeg kanskje ikke så mange oppgaver i starten av rittet. Er jeg smartere og sterkere, så klarer jeg kanskje å henge med over. Da kan jeg kjøre resultater. Det kan jeg leve med.

Saken fortsetter under bildet.

SESONGÅPNET I MIDTØSTEN: Amund Grøndahl Jansen har tatt turen fra Dubai Tour til de belgiske brosteinsrittene. FOTO: Tim De Waele

– Rekognosering og kjennskap til løypen er viktig i Flandern. Hvordan lærer man seg å lese disse rittene?

– Når man kjører løpene, og kjører rekognosering på forhånd, så er det lett å forstå at man er nødt til å være fremme i Oude Kwaremont eller Taaienberg for eksempel. Det man ikke ser på TV, er at punktet man faktisk må være fremme, kommer 10-15 kilometer før bakkene. Oftest er det punktet der en stor vei slutter veldig kritisk. Kampen om posisjonene foregår ofte frem til man svinger av på små bondeveier. Selv om det er fem kilometer til Taaienberg, kommer man seg ikke frem på disse veiene. Da kan man sitte med 100 i puls å se at løpet gå fra deg. Så nøkkelen er å finne punktene hvor man kan kjøre seg frem. Det er ikke mange av dem. Noen ganger i løpene merker jeg at kampen var fem kilometer før og at jeg ikke var helt med da den foregikk. Da har du et problem (smiler).

– Men du føler at du kan prestere i disse rittene?

– Løpet jeg følte passet meg best, og der jeg var mest skuffet etterpå, var Gent-Wevelgem. For der er det litt mindre hektisk og litt færre akselerasjoner. Dette er nok rittet hvor jeg kan prestere i nærmeste fremtid. Jeg tror alle rittene passer meg ganske bra egentlig og er innen rekkevidde om noen år. Wevelgem er nok litt nærmere. Roubaix tror jeg også vil være bra for min del.

– Flandern og Roubaix er rittene du drømte om å sykle da du var yngre?

– Ja, innledningsvis var det kanskje Roubaix som sto høyest i kurs. Det er rittet som man ser mest på TV, og Thor Hushovd snakket alltid mye om Roubaix. Det henger nok høyest i Norge. I år er det kanskje Flandern for min del. Opplevelsen rundt rittet er mer… Hvordan skal man si det? Det er mer fest i Flandern enn Roubaix. Mens Roubaix er et kulere ritt å kjøre, tror jeg.

– Lagets plan for Flandern og rollen din, hvordan blir det?

– Normalt sett er (Lars) Boom den som er helt beskyttet, den som slipper å gjøre noe de første 100 kilometerne. Men vi er nok ikke forpliktet til å kjøre med noen på front heller. For vår del handler det om å få flest mulig gjennom den første seleksjonen og spille på hverandre etterpå. I fjor var det annerledes da laget kjørte for (Sep) Vanmarcke (nå Cannondale) og alt handlet om han. Jeg har egentlig alle muligheter til å gjøre hva jeg vil. Hadde jeg hatt kongebein (latter), hadde jeg sikkert kunnet kjøre med de beste. Det går nok ikke, men det er ikke taktikken som står i veien.

– Et fint utgangpunkt for en ung rytter?

– Det er en fin rolle å ha. Man kan sitte i løpet så lenge man klarer og lærer hele veien.

– Lærer man mest i et brudd eller ved å se hva som skjer i feltet?

– Det optimale for meg hadde nok å være i brudd. Men vi får se litt an taktikkmøtet først. Bruddet går ofte langt i slike løp. Skal man ha mål om å kjøre for et resultat, er nok bruddet den eneste muligheten jeg har. Per nå. Samtidig er det fint å oppleve det kritiske punktene i feltet.

– Hvem tror du vinner?

– Sagan, tror jeg.

– Et kjedelig tips.

– Ja, et kjedelig tips.

– Ingen outsidere har sjanse tror du?

– Problemet er at rittet har blitt så hardt. Det er få som har reelle muligheter. Før de endret løypen kunne det komme noen overraskelser. Nå tror jeg det er veldig vanskelig. Det er stort sett de du spår som topp ti som ender topp ti. I fjor var det bare et par fra bruddet som klarte å komme med. Jeg tror (Imanol) Erviti sneik seg inn topp ti.

– Han gjorde vel det samme i Paris Roubaix også.

– Ja, han er skikkelig sterk. Så hvis jeg må ta et drøyt outsidertips, så sier jeg at Eriviti vinner fra det tidlige bruddet (smiler). Jeg burde kanskje sette penger på det. God utbetaling sikkert.

– Hvordan er det å være tilbake i Joker-gjengen?

– Det er godt å kunne snakke litt norsk. Høre hvordan det går med dem og hvordan de har trent i vinter osv. Det er jo en litt annen dynamikk i en slik gruppe som dette, sammenliknet med et profflag. Der er alle litt mer på jobb. Mens her er det mer ren sykkelglede. På nederlandsk kaller de amatørene for liefhebbers. De har kjærlighet for det de driver med. Dette er ikke jobben deres og de må elske det og gjøre det litt mer for å få muligheten. Det er alltid fint å se at vi som er på de store lagene, ikke kan ligge på latsiden. For da kommer nok en av disse å tar plassen din ved neste korsvei.

Flandern rundt er temaet i den ferskeste utgaven av podkasten Musette.

Tagget med: , ,

Les også disse