For fire år siden ble Bradley Wiggins alkoholiserte far slått i hjel. Fortsatt er ingen dømt for drapet.

Med champagne i glasset, feiret Storbritannia og Bradley Wiggins den første britiske Tour de France-mesteren noensinne.

- Cheers, god tur hjem. Ikke bli for fulle, lød 32-åringens humoristiske hilsen fra podiet på Champs-Élysées.

Minutter tidligere hadde han stått og kysset på kona Cath, og klemt sine to unger tett inntil seg.

Hans sønn hadde «Allez Wiggo» (heia Wiggo) skrevet over kinnene. Et bilde på familieidyll som kler den store Sky-helten langt bedre enn glasset med sprudlevann.

Forlatt som toåring
Wiggins er en skikkelig antihelt på idrettsarenaen. Han er der mot alle odds.

Oppveksten var preget av alkoholisme, brutte relasjoner og svik.

- Hvordan kunne jeg, en gutt som vokste opp i tykkeste London, havne i posisjon der jeg kunne vinne Tour de France, fortalte Wiggins under en pressekonferanse procycling.no overvar i Frankrike nylig.

Allerede som toåring ble Bradley forlatt av sin egen far. Gary var atlet, men også hard på flaska. Til slutt skulle han ende sine dager som en fordrukken mann i Aberdeen, tre og halv times kjøring unna Sydney.

Tok VM-gull på bane
Gary Wiggins var syklist på toppnivå på 70- og 80-tallet. Foruten slektskapet og genetikken, var det svært lite som tydet på at sønnen Bradley skulle følge farens fotspor inn i idrettsverdenen.

For Australia ble Gary verdensmester i forfølgelsesritt for lag i 1977.

Han giftet seg med Linda (Bradley mor) to år senere. Og paret slo seg ned i Gent der de fikk sin første unge i 1980.

Men Gary skulle altså snu ryggen til sin sønn, og bosatte seg permanent i Australia i 1987. Han hadde ingen kontakt med Bradley de neste 14 årene.

Guttungen vokste i stedet opp sammen med moren i London. Sykkelinteressen lå latent, men lite annet vitnet om at det bodde en kommende Tour de France-vinner i den sparsommelige leiligheten.

Hadde store rusproblemer
Imens livnærte Gary seg som husmaler i Muswellbrook i New South Wales. Han hadde store rusproblemer, som involverte både stoff og et overstadig alkoholkonsum.

- De fleste dagene hans besto av å kjøpe et par brett med øl, og sakte men sikkert drikke seg bevisstløs.

- Da rittet mitt var avsluttet, var han omkranset av en haug tomme ølbokser. Han var dritings, og fortalte meg hva jeg hadde gjort galt og hvordan han hadde vunnet, har Bradley Wiggins fortalt om oppveksten.

Wiggins: - Ingen fantastisk rollemodell
Etter å ha vunnet verdens mest prestisjefulle sykkelritt med 3 minutter og 21 sekunder ned til lagkameraten Chris Froome, ønsker britene å trykke et kjernesunt forbilde til sitt bryst.

Det fungerer dårlig i tilfellet Wiggins.

- Jeg har mine svakheter: Jeg banner, og er ingen fantastisk rollemodell. Jeg vil bare sykle og prestere godt, fortalte han under Tour de France.

Drakk tett etter OL-gull
I selvbiografien «Pursuit of Glory» har han selv beskrevet et altoverskyggende alkoholkonsum tidligere i proffkarrieren, og spesielt da han kjørte for Crédit Agricole i 2004 og 2005.

Situasjonen kom for alvor ut av kontroll da han tok tre OL-medaljer i Aten.

«Presis klokka 11 ville jeg stå utenfor den lokale puben og vente på at pubeieren skulle åpne for dagen. Der ble jeg i sju timer, mens jeg drakk 12-13 halvlitere øl».

I boka forklarer han også det var kjærligheten til kona og deres førstefødte sønn som hjalp ham ut av problemene.

«Cath og jeg giftet oss den 5. november (i 2004, vår anm.). Det var en veldig fin dag, men som vanlig drakk jeg meg sanseløs. Jeg tror ikke Cath, som var fem måneder på vei, var veldig imponert over dette, men hun håndterte det med så mye stil og verdighet man kan gjøre, når man har hatt en ektemann i noen timer og han allerede oppfører seg som en idiot.»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det endte med at Wiggins danset breakdance under brudevalsen, og til slutt ble båret i seng av sin hustru.

«Jeg drakk stort sett hele dagen fram til jul. Jeg var utrolig deprimert og slet med å komme meg ut av det. Det var kjærligheten til Cath og Bens fødsel som trakk meg bort fra det».

Mistet livet etter fylleslagsmål
I 2008 mistet Bradley sin biologiske far.

55-åringen med kallenavnet «The Doc» ble kastet ut fra en privatfest, og havnet siden i et fylleslagsmål.

Ifølge et oppslag i den britiske avisen The Telegraph ble han påført flere harde slag mot hodet. Til slutt maktet han å komme seg halvannen kilometer unna, før han segnet om ved Aberdeen kirkegård.

Han ble funnet neste morgen, og ble først fraktet til det lokale sykehuset i Muswellbrook, og senere til Newcastle. Han døde samme dag av skadene.

Gjerningspersonene har aldri blitt straffet for ugjerningen.

- Jeg kommer aldri til å gi opp denne kampen. Jeg skal sørge for rettferdighet for lillebroren min. Dette er for viktig for meg. Jeg vil at saken skal gjenåpnes, sier Gary søster og Bradley tante, Glenda Hughes, til Telegraph Sport.

Motivert av oppveksten
Under den avgjørende tempoetappen i årets Tour de France, innrømmet sykkelstjernen at tanker fra fortiden blaffet opp i hodet hans mot slutten av løpet.

- De siste ti kilometerne tenkte jeg på slike ting for å tyne meg selv litt ekstra, fortalte Wiggins.

- Jeg tenkte tilbake på barndommen min. På faren min som forlot meg som en liten gutt. Jeg vokste opp med mamma i en leilighet, og bestefaren min oppdro meg. Han var min far og min rollemodell. Han døde mens jeg syklet Tour de France for to år siden, la han til.

To dager senere ble han kronet som vinneren av hele rittet.

Mot alle odds.

- Det blir ikke noe vin på meg i kveld, proklamerte Wiggins under pressekonferansen.

- Jeg bryr meg ikke om kjendisliv, røde løpere og alt tullet. Det er så mye av britisk kultur som er bygget på folk som er kjendiser uten at de har gjort noe. Det er fint å bli respektert for å være god i noe. Det er bare sport, og det kommer flere tourvinnere, la han til.

Les flere sykkelnyheter på procycling.no!
Følg oss på Facebook og Twitter!