Den sjette etappen i Giro d’Italia ble en tøff affære. Tidlig fikk et farlig
femmanns brudd gå.
I bruddet satt Popovitsj, Modolo, Vandewalle, Vecheulen og Veikkanen. De fikk
aldri særlig stort forsprang, men de kjempet tappert på slutten.
Vandewalle var den aller tapreste, og ble ikke hentet før det gjenstod to
kilometer. Da hadde feltet allerede kjørt i motbakke i en drøy mil, og de
fleste spurterne var parkert, inkludert Cavendish.
Men den rutinerte italieneren fikk knalltøff motstand av Team Movistars
Francisco Ventoso. Da det gjenstod 50 meter gikk Petacchi opp på siden av
Ventoso. Lampre-rytteren hadde større fart, men sprakk som en ballong og
orket ikke å tråkke de siste 20 meterne. Dermed kunne Ventoso juble over sin
største seier på mange år.
– Jeg er veldig glad. Det var ekstremt vanskelig å komme igjennom tunnelen og
helt til spurten, sa Ventoso.
– I morgen forsvarer vi igjen. Jeg tror det er mulig for meg å henge med inn i
den formen jeg er i nå. Jeg må takke laget i dag, de gjorde mye jobb.
Fredag venter rittets første fjellavslutning, og da kommer nok stor
favorittene til å vise seg frem. Så da vil Weening få større problemer med å
forsvare ledertrøyen enn han hadde i dag.
For mer informasjon om torsdagens etappe, les LIVE-referatet lenger ned i
artikkelen.
Om Nordhaug gjøre noe i dag, bør han prøve seg på en spurt på slutten(har vel
en brukbar spurt i små grupper) eller et støt når utbryterne
blir hentet, som i øyeblikket ser ut til å være ganske tidlig?
For å delta i konkurransen, send SMS med kodeord CMP <A, B eller C>
til 2201
– Debatten om sikkerhet er både interessant og nødvendig, samtidig som det
sikkert finnes like mange meninger og forslag rundt dette, som det finnes
antall eiker i feltet.
På den ene siden synes jeg arrangøren beveger seg ut mot den mest risikable
delen av skalaen, når det faktisk er behov for å sette opp sikkerhetsnett i
utforkjøringene. Tilsvarende er nok også slake utforkjøringer på grus noe
som ikke nødvendigvis må være med.
På den andre siden er realiteten at rytterne selv må kunne vurdere risikoen i
utforkjøringer. For å sette det litt på spissen: Det er fullt mulig å kjøre
seg i hjel for eksempel ned fra Tryvann, selv om ikke utforkjøringen er
spesielt farlig.
I Sveits Rundt i 2009(?) hadde Fränk(?) Schleck en relativt spektakulær detour
over gjerdet på en bro. Slik jeg husker det var ikke dette i en spesielt
farlig utforkjøring, men årsaken var vel at han stivnet litt gjennom
svingen.
Som en liten kuriositet: I turrittet “La Marmotte” har arrangøren sett seg
nødt til å nøytralisere nedkjøringen fra Col du Glandon, på grunn av
sikkerheten. Tidtakingen stoppes på toppen og startes igjen i bunnen av
nedkjøringen.
NB! Ingenting av dette er ment som noen kritikk/ansvarstildeling mot Wouter
Weylandt – ulykken hans er ikke noe annet enn trist.
– Giroen konkurerer med TdF og pusher grensene for å bli størst. Gavia 88
huskes, og arrangøren lever av å skape legender.
– Ikke for å være respektløs mot Wouter, men for meg virker det som om
sikkerheten nå blir overdrevet. Jeg fryktet det verste når de ga noe som
lignet på hjertekompresjoner på Slagter, men han datt jo på flat mark.
Altså, det har ingenting med løypen å gjøre. De unge Quick-Step rytterne har
vi allerede sett at er ustabile på sykkelen(Kevin Seeldrayers i Baskerland
Rundt). De bør nok sette opp sikkerhetsnett for å unngå at vi får en ny
Horrilo, men ellers så må folk roe seg ned og forstå at slikt skjer, og at
det er en eller to velt så og si hver dag. Wouter var maks uheldig, men jeg
ser ingen grunn i å endre hele løypen egentlig på grunn av et dødsfall.
Hadde Wouter fremdeles vært i live så hadde aldri så sterke reaksjoner
kommet. Sastre har sagt at det er tøft ned der, men han klaget ikke. For han
vet at sykkel er risiko og velt skjer.